Dag 5 - Bakdelene med å blogge..

..når man har PT, er at PT også leser blogg.
Når PT leser blogg kan det være smart å legge bånd på den totale ærligheten.

Så smart er ikke jeg.
Derfor var PT-timen i dag særdeles ubehagelig.
Hadde jeg spurt Hevngjerrige Helga om hun hevnet seg hadde hun blånektet - selvfølgelig. Hun nekter på alt.
Men jeg vet at de 10 min, hvor jeg på det høyeste var oppe i 193 i puls, var pur payback.
Innrøm det Fornektende Frida!
Du elsket det!

Jeg derimot - not so much.
Det var vondt, og jeg ble sur inni meg. Sur i musklene. Sur av sinn.
Jeg ble andpusten og jeg ble svett, og det liker jeg ikke.

Så hva har jeg lært?
Jeg har lært at det ikke lønner seg med ærlighet, oppriktighet og dårlig impulskontroll.
Ikke ihvertfall når du menger deg med en av verdens, sikkert mange, Sadistiske Suzyer.
Uheldigvis for meg lærer jeg sjelden av mine feil.

Ærlig kvinne uten impulskontroll søker diagnose og PT med sviktende kortidshukommelse.

Dag 43

Mandag, og ny date med Elskelige Ella, aka PT. På programmet stod den nye favoritten min Foam Roller. 

Det er slitsomt, og ikke minst vondt å skulle rulles. Først nå kan jeg forstå hvor trist konseptet gjærbakst er, og ikke minst hvor vondt det må være og være født som gjærklump.

Jeg rullet på nakken. Rullet på korsryggen, rullet på rompa, og rullet på leggene. Dvs det var det jeg fikk beskjed om. Hva jeg egentlige gjorde er mer diffust. Fikk jeg rompa opp fra underlaget? Fikk jeg bekkenet opp? Rullet jeg egentlig?

Det vet egentlig bare Hemmelighetsfulle Helga, aka PT.

Husker dere helt på starten av galskapen,  en av de første dagene tror jeg, jeg skulle legge meg helt ned på ei matte, og reise meg opp igjen, 10 ganger, så fort som mulig? 

Jeg brukte 2 min 38 sek. Det kjentes ut som en evighet, og jeg sa ganske mange stygge ord inni meg.

I dag prøvde jeg igjen.

1 min og 17 sek brukte jeg i dag. Det kjentes ut som ca 1 min og 30 sek, og jeg hadde ingen stygge ord i hodet.

Er ikke det utrolig bra?

Lykken var kortvarig.

Opp igjen i styrkesal med vekter og seigpining i form av kombinasjon utfall, Kettlebelle og trapper. 

De stygge ordene var tilbake.

Men jeg slapp mølle, og da var det verdt det.

I morra Corebar med Queen of Bars, aka PT.

Nå sofa.

Selvtilfreds og fornøyd med egen innsats.

Dag 29

Er det sant?

Virkelig 29 dager?

Det føles mye mindre. Det føles som om det var i forrige uke jeg bare bestemte meg og sendte Tålmodige Torill, aka PT, en melding.

Et rop om hjelp.

Og hjelp fikk jeg.

Til gangs.

Noen ganger mer enn jeg har lyst på.

Sånn som i dag.

Med vekter både her og der.

Knebøy, armbøy, rompebøy, rygg og skulderbøy.

Jeg bøyer meg i støvet for den personen som har funnet på alle de finurlige måtene man kan pine seg selv, med vekter, på!

For et geni.

For en psykopat.

I dag så vi en biceps, eller var det triceps, uansett det var en pitteliten rørelse på armen. Et hint om at under fettet skjuler det seg en hemmelig venn.

En venn som skal gjøre veien til et lettere liv kortere.

Jeg gleder meg til å bli bedre kjent.

Dag 18

Kryss i taket, kors på halsen og du skal høre mye......!

Jeg har kjøpt treningsklær.

Ja, faktisk. Hvem skulle trodd det.

Jeg, med treningstights påsydd fartsstriper og litt for tight t-skjorte. 

Et syn for guder.

Men jeg tok det på. Ubekvem, ja - men jeg tenker det kan ikke bli verre.

Utfordringen, når man er tjukkas, er faktisk kjøp av klær, spesielt treningsklær.

Litt ironisk da tjukkasser virkelig hadde hatt bruk for det. Hvem trenger vel trene mer?? 

Kan det være at tjukkasklær krever ekstra stoff, så det blir ulønnsomt for produsentene, i forhold til fyrstikkfolket som bare trenger ett par drøye centimeter for å dekke seg til?

Er det derfor man har egne tjukkasbutikker, som er ekstra dyre. Mere stoff - høyere pris.

Men treningsklær er absolutt en utfordring. Både å finne og trives i.

Jeg har, etter tips fra Johanne, her på bloggen, vært på Stormberg og handlet treningsklær. 

Bukser, singletter og t-skjorter i ettersittende og merkelige materialer.

Det blir noe å venne seg til.

I dag: innkjøring av treningsklær ved hjelp av styrketrening med Sabla Samantha, aka PT.

Damn - hun drepte meg nesten. 10 horrible minutter på mølla. 

Men jeg overlevde - og jeg klarte dobbelt så mye som da jeg starta for 3 uker siden.

Er ikke det fantastisk??

Jeg blir sprekere!

Det hjelper.

Kanskje Sabla Samantha viser seg å være Flinke Fia istedet??

Trening: check

Diett : check

Treningsklær: check

Verdighet: Øh - hva er det?

Tenk, jeg klarer meg uten sukker!!

Dag 12

Styrketrening på tapetet.

10 minutter i helvete gjorde at hatfokus ble flyttet fra mølle til stepmaskin.

10 minutter i lidelse. 

Hadde ikke Queen of energy, aka PT, holdt meg energisk i ørene, hadde jeg kasta inn håndkleet ( mitt fancye microfiberhåndkle) etter ett minutt. 

Før det, vekter i bøtter og spann. I tillegg til en gammel bekjent, kettlebellen. Siste gang vi møtes var ikke hyggelig. 

Det vil si; det var hyggelig helt til det ikke var det lenger. Når man i en alder av 38 må ha hjelp til å tørke seg i rompa er det ikke spesielt hyggelig.

Eller hva vet vel jeg. For noen er det sikkert oppskriften på lørdagskos, men for meg; nei, takk!

Denne gangen ble kettlebellen brukt til knebøy. I mitt hode var mine knebøy ganske dype. 

Bilder, tatt av Plagsomme Pippi, aka PT, viser sjokkerende nok noe helt annet. Nå lurer jeg på om jeg egentlig bøyde knærne overhodet?!

En annen ting jeg la merke til på bildene var at den grønne singletten egner seg dårlig til trening. Makan til usømmelig bekledning. Skjerpings!!

Mulig noen trenger et puppeløft?!  

Sliten,nå......!

Trening: check

Diett: check

Proteindrikk, omelett, proteinbrød, kylling og tomatspyd, og skyr.

Kjenner jeg er godterisyk og har derfor gått bananas på helsekostbutikken (Funksjonell mat)

Det blir kesam og blåbær til kvelds.

Juhuuu.

I morra blir det sjokoladefudge!!