mandag 17. februar 2014

Dag 29

Er det sant?
Virkelig 29 dager?
Det føles mye mindre. Det føles som om det var i forrige uke jeg bare bestemte meg og sendte Tålmodige Torill, aka PT, en melding.
Et rop om hjelp.
Og hjelp fikk jeg.
Til gangs.
Noen ganger mer enn jeg har lyst på.

Sånn som i dag.
Med vekter både her og der.
Knebøy, armbøy, rompebøy, rygg og skulderbøy.
Jeg bøyer meg i støvet for den personen som har funnet på alle de finurlige måtene man kan pine seg selv, med vekter, på!
For et geni.
For en psykopat.

I dag så vi en biceps, eller var det triceps, uansett det var en pitteliten rørelse på armen. Et hint om at under fettet skjuler det seg en hemmelig venn.
En venn som skal gjøre veien til et lettere liv kortere.
Jeg gleder meg til å bli bedre kjent.



1 kommentar: