torsdag 22. mai 2014

Dag 122

Den en gang så mye omtalte Sadistiske Suzy har endret karakter og strategi, og vil fra nå av gå under tilnavnet Psykopatiske Paula.
Psykopatisk, fordi man har psykopatiske, og sikkert sosiopatiske trekk, når man henter sitt stakkars offer, ut av dets trygge hjem, for å pine det sakte, la det henge i et tau, i en time, og lide, mens man selv står og smiler fornøyd.
Jeg foretrekker sadistisk fremfor psykopatisk, - tror jeg.

Jeg drømmer om en verden hvor alle er snille mot hverandre. Der alle er hyggelige, og sier;

Kom kjære venn, kom å få en saftig hamburger. Det er sunt for deg. Nyere forskning viser nemlig at overvekt beskytter mot livstilsykdommer.
Så, kom å få, hamburger med deilig bacon og masse dressing.


Men det skjer ikke.
Istedet må jeg henge i et tau, slenge på en kule, gå på et bånd, løfte på ei stang, i all evighet.
Jeg må spise salat.

Det er depressivt det.

Alt jeg vil er jo å kose meg.

Bertrand sier; hva er det verste som kan skje??
Det verste som kan skje om jeg koser meg for mye?

Jeg kan dø?

Men det kan jeg forsåvidt gjøre når jeg sykler, eller henger i et tau og.
Jeg kan for eksempel, i vill utfoldelse, surre tauet rundt halsen, så hardt at jeg kveles.
Eller sykle meg av, havne i ei grøft med hodet først.
Jeg kan få hjerteinfarkt av ren utmattelse.

Men jeg fortsetter å svømme.








mandag 19. mai 2014

Dag 119

Hurra Hurra Hurra.
Ikke for 17.mai, - men for Trege-Trude, som endelig skjønte at jeg virkelig ikke kan sykle.
Jeg har visst det hele tiden.
Jenterittet 2014 er herved avblåst, for min del.
Litt fordi jeg har vært syk, og ikke fått trent, - men mest fordi jeg ikke kan sykle.

Det vil ikke si at jeg ikke skal øve meg på å sykle.

Neste år regner jeg med at jeg og Bertrand (sykkelen) har overvunnet dødsangsten, og satser med friskt mot.

Jeg er lykkelig.

Jeg hadde kommet til å sykle, om ikke Empatiske-Erna hadde fortalt meg at jeg kunne få slippe.
Jeg hadde vært livredd - men jeg hadde gjort det.
Tvil ikke på det.

Nå skal jeg bare trene, uten dødsangst.
Dag 119 ble startet med en liten spasertur og avslutta med en styrkeøkt.

Etter Kettlebelles-økta torsdag, og forferdelig stølhet i bein, mente Sadistiske- Suzy at armene stod for tur.
Det kjennes.

Takk skal du ha.
Jeg liker deg likevel Sadistiske -Suzy, men bare fordi jeg slipper å sykle Jenterittet.


Tidligere livredd kvinne søker sykkelhjelp

fredag 16. mai 2014

Dag 117

Og så ble jeg syk........igjen.
Sliten kvinne søker immunforsvar.
Det er sånn det er.

Jeg får alt.

Er det prisen for å bli frisk og sprek?
Å bli syk?

En uke uten trening.
Dvs jeg prøvde 2 ganger, men måtte bare legge inn årene.
Hoste og dårlig kondis fungerer dårlig sammen.

I går var første ordentlige trening på lenge.
Kettlebelles med Steinharde Samantha, aka PT, aka Queen of Belles.
Det var forferdelig.
1 time med blytung kule svingende, urytmisk og ugrasiøstistisk.
Jeg hoster fortsatt.

Blåflekker: check
Usømmelig støl: check
Nær døden opplevelse: check
Vanskelig å sette seg på do: dobbel check






Sliten kvinne søker god helse, store muskler og en god, myk seng,

tirsdag 6. mai 2014

Dag 107

Ja,
jeg er tett.
Potte tett.
Både i pappen og i brystet.
For hva jeg gjør jeg?

Det er helg og jeg er litt smådårlig.
Energiske-Eva, aka PT, vil jeg skal gå tur.

Jeg kan jo ikke si nei, og jeg trodde det skulle gå bra.
Den lille stemmen som forsiktig kremta og hviska;
"Hey, Smartypants, nå driter du deg ut....",
den hørte jeg ikke.

Så jeg gikk på kveldstur.
7 km i skog og mark.

Ei mark som jeg bare har blitt fortalt om de 17 årene jeg har bodd i kommunen.
Gullringmoen, Høybyen og Bjørnrommet.

Sagnomsuste minnesmerker fra en svunnen tid.

Var det verdt det??
Nja....både og.

Nå er jeg ikke smådårlig.
Nå er jeg skikkelig syk.

Trening avlyst både i går og i dag.
Hjemme fra jobb.

Og enda er det enkelte som mener jeg skal ta utfordringen å hoppe i havet.
Bare vent.
Ingen er trygge.






lørdag 3. mai 2014

Dag 105


Ny dag, blanke ark, ny måling.
Sannhetens time.
Vil det skinne igjennom at jeg har hatt fingrene litt for langt nedi kakeboksen, eller ihvertfall nedi pizzafyllet?

Ståa siden sist;

4 kg ned (tilsammen 12)

16 cm er borte av kroppen min. ( 5 av dem pleide å ha tilholdssted rundt hoftene, 3 rundt låret, 2 rundt armene, 4 rundt bryst og 2 rundt magen)

BMI ned ytterligere 2.

Det var de gode nyhetene.
De dårlige nyhetene og det eneste som satt seg fast i hodet mitt, var at de biologiske alderen var gått opp til 54.
54!!!
Den var 53.

Det at det sikkert har med at fettprosenten har gått opp 1% og muskelmassen har gått ned 3%, i tillegg til at jeg har blitt et år eldre, velger jeg å fortrenge.
Glatt.

Excuses, excuses.
Og ja, jeg har spist hamburger.

I dag har jeg trent styrke med Elskverdige Elsa. Elskverdige, fordi hun hadde med bursdagbok til meg.
Nå skal jeg bli best, mentalt.











fredag 2. mai 2014

Dag 103 og 104

Intervall trening begge dagene.
Ny musikk og splitter ny pulsklokke fra mine kjære.


1.mai er arbeidernes dag og bursdag.
Tjukkesmukka og Sadistiske Suzy har slumpet til og bli født på samme dag.
Skjebnens ironi.
Det måtte en tyr til for å få meg opp fra sofaen.
Eller langt fra ironi, heller logikk.
Hvem andre enn en tyr er sta nok?
Hvem andre er tålmodig nok?

Det måtte bli en tyr.

Sadistiske Suzy, aka Tålmodige Torill, Plagsomme Pippi og Optimistiske Oline.
Hvem andre enn deg?

I dag slår jeg på stortromma - til ære for Tålmodige Torill og meg selv.

Før/etter-bilder
Januar til April.

To tyrer 
stamper mot hverandre.
Sta som faen.
Dette har vi klart.
Ingen kan si vi ikke har vært flinke.

Det er langt til mål.