tirsdag 28. mars 2017

Det finnes alternative sannheter..

..også i mitt liv.
Eller kanskje nettopp i mitt liv.
Dette blogginnlegget har jeg lenge hatt i magen, og hør blogginnlegg, - ikke baby - jeg sa blogginnlegg.

Jeg har tenkt, og jeg har et ønske om å skildre sannheten.
Men den sitter langt inne.
Bloggen har blitt min samvittighet.
Min gode samvittighet.

Alle vet at når jeg skriver har jeg enten; trent eller hatt en god grunn for å ikke gjøre det.
Jeg ønsker også fortelle om når jeg ikke har.
Det vil si; jeg ønsker egentlig ikke fortelle om det.
Men jeg tenker at om denne bloggen skal være realistisk, ja, da må jeg også kunne fortelle om det jeg skammer meg over, selv om jeg ikke vil.
Jeg vet ikke om jeg klarer.

For jeg har ikke trent,- på lenge.

Jeg føler at grunnene også er gode denne gangen.
Ikke vanntette akkurat, men greie.
Jeg kunne fortalt om sykdom; hos voksne og barn, jobbing, bursdager og generelt styr, men det er kanskje best å la være.
Dere vet hva det går i.

Jeg har rett og slett ikke orket, giddet, maktet, eller samlet nok krefter til å motivere meg til å løfte en finger. Jeg er kaputt.
Tålmodige Torill har gitt opp, jeg har gitt opp.

Men dette er ikke enden.
Det vet jeg.
Jeg trenger bare litt tid.
Tid til å bli litt lettere - i mitt eget tempo - for meg selv.

Jeg har siden januar lagt til rette for et lettere liv.
Det har jeg klart bra.
Jeg har gått på et par solide smeller - men klamret meg fast og kommet tilbake.

12 kg sukker er borte.
Det er ikke så verst!?

Men det var denne forbaska treninga.
Jeg hater det.
Møkkmøkkmøkk

Unnskyld Sadistiske Suzy, - jeg lover å ta meg sammen..
.. jeg skal bare..skal bare..skal.


Treningsky 4-barnsmor søker alternative sannheter for lettere samvittighet.