lørdag 1. februar 2014

Dag 13


Fatburner.
For et grusomt, men beskrivende, navn på en aerobiclignende treningsform.
Hvorfor må det være så vondt å brenne fett? Å lagre fett er godt, men å bli kvitt gjør så innmarri vondt.
En time Fatburner med Spenstige Solveig, aka PT, nok en gang i førersetet.
Salen fyllt av ivrige, muskuløse hoppeglade Gurier. 
Ja, bortsett fra hun som stod bakerst, bak stolpen. Hun som hverken var spenstig eller muskuløs, men nervøs og urolig. Hun som heiv kraftig etter pusten under oppvarmingslåten.

Etter 10 min sjekket jeg klokka, i smug. Inni meg skrek jeg. 50 min igjen!
Jeg sjekket også klokka etter 20,25,26,29,31,32,35,42,og 45 minutt.
Det var uutholdelig. 
Heldigvis har jeg en viss stolthet, og derfor, uansett hva som skjer, kommer jeg aldri til å gi opp og gå. Det kommer aldri til å skje. De siste kneløftene virket mer som tåløft, og under den flashdance sangen, der vi skulle danse som hun dama i flashdance,  og springe fort på stedet hvil, klarte jeg ikke løfte bena fra underlaget. Men jeg ga meg ikke.
Jeg gjennomførte!

Etterpå, jobb.
Første dag på jobb etter svangerskapspermisjon . Ingen ytterligere kommentar utover det. 
Jeg satt å gjespa heftig fra klokka 16 og utover. Fatburner'n har virkelig tatt på.

Nå er det Sushi, og så natta!





Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar