Fra Tjukk til Smukk....

..til Fra Tjukk til Sur og Tjukk


Jeg tenker herved å omdøpe bloggen fra Tjukk til Smukk til fra Tjukk til Sur og Tjukk.
For surhet er tydeligvis kommet for å bli.
At sukker gir lykke er det ingen tvil om.
Man er aldri så lykkelig som når man har en Snickers i hånden, eller 10 på taket.
Rusmisbrukere bruker sukker for å slippe å svi av for mye dop.
Det sier seg selv sukker er farlig.
Livsfarlig.
Særlig når man er i manko.

Jeg, som eks-storrøyker, for 100 år siden, husker at jeg tydelig mente at jeg var en lykkeligere person som røyker.
Nå når også sukker har gått fløyten har lykken definitivt forlatt det synkende skipet.
Hvis sukker gir lykke, og fravær av sukker gir vektreduksjon.
Da spør jeg;

Blir man lykkeligere av å bli slankere?

Det kan jeg umulig tenke meg.
Det må til nød være om du er naturlig slank.
Vi tjukkaser blir slanke, tikkende bomber.
Vi sitter der med noen salatblad, noen frø, en kopp med utvannet te, og surner.

Jeg er en tjukk, sur, tikkende bombe.

Men hva er verst?
En slank, sur, tikkende bombe?
En tjukk, sur, tikkende bombe?
Eller en tjukk, lykkelig, tikkende bombe?

Hvis jeg viste at blodårene mine ikke ville sprekke på de første 50 årene, at insulinverdiene ville holdt seg innenfor akseptable grenser, at hjertet ville pumpe blod som det var ingen morgendag, i uttallige fremtidige morgendager. Hvis jeg visste det.
Da ville jeg vært en tjukk, lykkelig, udetonerbar bombe - for all evighet.

Men, her er det tydeligvis noen hull, tenker kanskje noen.
Eller ihvertfall de 2 som leser bloggen min.


Hva har skjedd de siste månedene, bortsett fra surhet?!
Hva er nytt?

Jeg har midlertidig overlatt Sadistiske Suzy til seg selv, og bestemt meg for at jeg skal starte i en annen ende. Jeg slanker først og trener etterpå.
Dette er jo også et utrykk for min latskap.
I og med at jeg har funnet ut at det er mindre slitsomt å trene når man er lettere, fant jeg det minst slitsomt å slanke.
Når jeg må velge mellom 2 onder, velger jeg alltid det minst slitsomme.
Derfor; forminskning av kroppslig volum ved hjelp av no carbs, er det nye prosjektet.
Det nye prosjektet suger.

No Carbs - No Life

Men surhet til tross. 18 sure kg er furtet bort. 18 kg ren og pur sukkerlykke, er borte.
18 kg lykke.
Det var mye moro i de kiloene. Noen var souvernirer fra ferier i Hellas, Spania og Danmark. 7 av dem er postgraviditetskilo. Ett bevis på hvor mye jeg koste meg i barseltida. 3 kom fra påska i 2007. De 5 på rompa var fra sommeren i 2014, da det var flere uker i strekk med grillvær.

Det er ikke rart jeg er sur.
Heldigvis er det fremdeles lykke å ta av.

Men man blir sikkert veldig lykkelig, den dagen om 50 år da man innser at man ikke døde av slag, blodpropp, hjerteinfarkt eller diabetes.
Hvis man da ikke har totalt dement, og er lykkelig uvitende.

Ikke la deg lure, jeg er tapper, men smiler gjennom tårer.

Sur, usukret, slankende kvinne søker umiddelbar lykke og evig liv.