There aint no Kur - there aint no kur - there aint no kur for løv.....

Egentlig burde jeg ha skrevet et blogg-innlegg i går, og forrige går, forrige-før-forrige går. 

Men jeg gjorde ikke det.

Unnskyldninger vil florere.

Jeg hadde en ide om at jeg bare skulle vise uken i bilder, og ikke ord.

Bilder lyver ikke, og ikke kommer de med unnskyldninger heller.

Derfor var det best å la det være.

Jeg prøver med ord.

Det har vært ei skikkelig dritt-uke.

Jeg har begynt på en ny diett, eller kur, om du vil.

Det er ikke-spis-noe-av-det-du-har-lyst-på-Fuck-livskvalitet-så-lenge-kiloene-renner-av-og-spis-nøtter-kuren.

Den fungerer bra. Mest trolig.

Jeg er sur.

Surhet er en sann indikasjon på at noe fungerer. Jeg er pottesur, derfor kan man med stor sannsynlighet anta at kuren fungerer som fjell.

Helvete varer i 6 uker, dvs, kjapt regnet, at det er 5 uker igjen til nøttene har bekjempet fettcellene mine, eller blitt beseiret.

Jeg drømmer om Pepsi Max.

Jeg har vært på Pepsi Max kjøret, men nå er det over.

Nok en glede har blitt frarøvet mitt etterhvert så stusselige liv.

Men, nøtter, det får jeg.

Torsdag var det veiing.

2,7 kg smult er borte fra min fagre kropp.

Mulig var det 2,7 kg med greske herligheter og andre rester fra Kreta-ferien som sa takk for seg. De er uansett borte.

Og jeg er back on track.

Denne uken har stått i Zumbaens tegn.

I går var jeg med på 2-timers Zumbathon. Akkurat det kjenner jeg at jeg ikke er helt klar for å fortelle om.

Jeg har lyst til å kalle det et overgrep, en voldtekt av det punktet i hjernen som innehar senteret for skam og verdighet, for min del, men jeg gjør ikke det. Jeg kaller det heller å tøye grenser. 

Strikken var trukket rimelig langt i går klokka 12.

Men jeg kom meg levende igjennom, selv uten verdighet.

I morra begynner en ny uke.

Jeg skal stort sett tilbringe uken på hotell og på kurs, så dette kan bli interessant, eller bare veldig, veldig trist.

Uken i bilder:

Sur, sulten kvinne søker humor med sjokoladetrekk.

PS; Nøtter uønsket