lørdag 20. september 2014

Dag 1 million- og- to......

Lørdag morgen mens andre ligger tett omslynget i ektesengen, snorker og fiser, med vekkeklokka på off, da må jeg opp.

Min PT, Maniske Mariel, mener tydeligvis at man skal bruke lørdag morgen til trening.

Det er uhørt. Ren og skjær galskap. Ikke at det er noe nytt. Det er jo ikke uten grunn at min PT i noen kretser, noen få, bare omtales som Gale Gunda.

PT har bestemt at her skal det trenes.
Det er ikke rom for å unnslippe. 
Hun både ringer og bringer.
Henter meg på døra, forholdsvis frisk og rask - frisk ihvertfall. Leverer meg utmattet, og i en tilstand hvor hjertestans ikke er uoppnåelig.

Fordekt som snillisme.
Egentlig bare enkel ondskap.

1 time spinning er såvidt overlevd. Etter 30 min begynte jeg å se meg om etter fluktmuligheter. De forbaska spinningskoene ødela alt. De satt jo dønn fast, og melkesyra gjorde det umulig å få vridd de ut av sporet.
Jeg måtte bare holde ut. Håpe at blodårene i hjernen ikke sprakk, at hjertet fortsatte å slå.
Det gikk visst akkurat.

Nå er jeg kommet trygt hjem.
Skal bare hvile hodet litt på puta, så blir alt bra igjen.

Ha en fortsatt fin og sadismefri lørdag.



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar