Dag 34

Det må være Karma.

Timesvis med opppsyking og motivering lå bak dagens treningsøkt.

Spinning.

30 min før avgang og bilen vil ikke starte. Flatt og hensynsløst batteri.

"Noen" hadde glemt å slå av lysene kvelden før. Siden det ikke er en godt bevart hemmelighet at jeg ikke kjører bil, og ettersom 3 av 5 i husholdet er under 10 år, trenger jeg kanskje ikke fortelle hvem som hadde glemt lysene. Det var den samme " noen" som mistet bilnøklene i snøen, den eneste dagen i år det faktisk snødde.

Man kan si det var litt muggen stemning i heimen.

Minuttene gikk og det ble etterhvert ingen tvil om at Spinning måtte strykes av programmet.

Hell i uhell, bilen ville etterhvert lystre, og om jeg ikke rakk spinning, kunne jeg rekke en annen gruppetime, nemlig styrkemix.

Og det er her jeg mener karma slår inn.

Dårlig Karma.

Styrkemix var ingen god ide.

Styrkemix var en særdeles dårlig ide.

Jeg overdriver ikke når jeg på et punkt mener jeg så lyset. Jeg gikk ikke imot det. Jeg var altfor klar.

Jeg var så sliten på slutten av økta at jeg brukte like lang tid på og reise meg fra gulvet, som de andre brukte på en øvelse.

Nesten hjerteinfarkt, nesten besvimelse, slag, blodpropp og diabetes.

Er det ikke sunnere å ikke trene?

Jeg puster fortsatt.

Ettermiddag på IKEA, der jeg spiste Chicken Korma.

Ikke si det til noen.