Treningsklær..

..hvor finner man det, når man er på størrelse med en over gjennomsnittlig liten elefant?!
Det er ganske så umulig, skal jeg si deg.
Jeg skjønner tankegangen; det selges kanskje mindre treningsklær til fettberg. Jeg skjønner antagelsene.
 Glemt er det faktum at det er vi, fettbergene, som virkelig trenger godt treningstøy. Vi kan liksom ikke velge og vrake i magetopper og rompeshorts - når alt er i fri bevegelse. Vi trenger heldekkende, og støttende. Gode størrelser, til romslige kropper.
Pupper, lår og mager må boltres fast og stiftes lagvis sammen, for å holde seg der de i utgangspunktet var ment å være. De kan ikke slippes løs på samfunnet utemmet.
Utvalget er labert!

Hjelpsomme frender kommer alltid med hjelpsomme forslag. De vet alltid hvor man kan få kjøpt treningsklær i både L og XL.
Kjempestørrelser!
Passer L til små elefanter?

Kanskje i din verden?

Kan man bruke mangel på treningstøy som en unnskyldning for å ikke trene??
Sadistiske Suzy?
Kan man?

Romslig kvinne søker tights, unnskyldning og butikker for små elefanter.

Bilde lånt fra www.forskning.no

Uke 4. Hjernetrim..

Hjernetrim

..er også en form for trim.
Selv om jeg i tidligere innlegg skrev noe om at det var et sjeldent fenomen i mitt kranie, så skjer det.
En gang i blant.
I forrige uke var det mer hjernetrim enn annen trim, og det sier det meste.

Vår ringe bolig mottok den eminente gaven; omgangsyke.
Det vil si hjemme hos meg, og ikke på jobben:

- Ta litt spy og la det vandre, fra den ene til den andre, -syken er skjult, det sier seg selv. Nettopp nå er syken hos deg! Ser du jeg har fått den- ser du jeg har fått den - tralalalalalalala..!

Alle kjenner den!?

Hadde det engang vært jeg som hadde fått den!
Ett par dager over doskåla, uten matlyst, og med gram og kilo sprutende ut av alle åpninger, - hadde ikke vært å forakte. Det hadde blitt god uttelling.
Men, nei! Jeg slapp nok unna. Likevel ble det nok å gjøre med å hjelpe de andre rammede.
Nå tror jeg det er over.
Det ble nok ikke noe lettjent kilotap på meg denne gangen heller.

Jeg har hatt ei nokså slapp uke. Ikke bare pga av omgamgsyke, men også fordi jeg har vært litt slapp i kroppen. Ikke det at det ikke er kjent - men litt annen slapp en den vanlige.
Jeg har vært litt tom egentlig. Mulig det er kroppen som straffer meg - og prøver å lure meg til karbofest. Hjernen er det definitivt ikke. Der er det fremdeles ganske stille.
Jeg har begynt å jobbe igjen. Svangerskap og barselperiode er definitivt over - og det er litt vemodig. Ikke det at jeg fan av selve svangerskapet, men premien er forholsvis lukrativ og veldig varig.
Matmessig holder jeg koken - og har ikke latt meg lure - enda. Jeg strever på, og har ikke blitt noe blidere. 4 kg er av så langt - men som sagt tidligere - målet er ikke i sikte i det fjerne engang.
Jeg har ikke engang kjørt ut fra havna.

I dag har jeg lagt meg i selen, helt bokstavelig.
Jeg tok 12 knebøy, 5 roing og 3,5 armheving.
Man kan si jeg brukte litt mer tid på å henge opp slynga.
Det vil si: det er ikke helt sant.
Det var ikke jeg som satte den opp. Jeg satt i sofaen og så på; - og det brukte jeg lenger til på enn å faktisk trene i den.

Her skulle det være en kul video av meg i Jane Fonda string og pannebånd, - men jeg fikk det ikke til. 
I Stedet  - Visualiser - det er mye bedre.
Se det for dere. 
No Pain no Gain :)

Umotivert kvinne søker Guts, muskler, hjerne og Jane Fonda

uke 3 - Proteiner er min venn

Når man skal starte et nytt og lettere liv, må man gjøre drastiske omveltninger.
Det er dessverre ikke nok å bytte bamsemums med sjokkopops - eller Maarud med Kims.
Lett mat gir uten unntak tung stemning, hjemme hos meg.
Sukker og karbohydrater gjør meg glad og lykkelig.
Tanken på å leve uten sukker gjør meg deprimert.

Den 2.jan fikk sukkeret kroken på døra - igjen, og det har ikke fått komme inn, - selv hvor mye det har lokket og lurt.
Sukker er ut.
Karbohydrater er ut.

Proteiner er min venn.

Blir dere overbevist?
Jeg kjenner at jeg ikke er 100% overbevist, men jobber med saken, definitivt.

Derfor;
Nye mål - nye oppskrifter.

Jeg var så heldig å få oppskrift på proteinmuffins fra søskenbarnet mitt, takk Tina, - de var knallgode.

Alt som minner om usunt er godt, og ost er digg.
Oppskriften var sånn ca:

4 egg
2ss youghurt naturell/mager kesam
1/2 ts bakepulver
Litt ost på toppen
salt og pepper

Mine var det litt skinke, paprika, ananas og mais i.
Men opprinnelig var det kalkunpålegg, bacon og brokkoli.
Stekes i ovn på 200 grader 8-10 min.

Så enkle at til og med tjukkesmukka klarer å lage de uten hjelp.
Anbefales, Anbefales

Dag 5 - Bakdelene med å blogge..

..når man har PT, er at PT også leser blogg.
Når PT leser blogg kan det være smart å legge bånd på den totale ærligheten.

Så smart er ikke jeg.
Derfor var PT-timen i dag særdeles ubehagelig.
Hadde jeg spurt Hevngjerrige Helga om hun hevnet seg hadde hun blånektet - selvfølgelig. Hun nekter på alt.
Men jeg vet at de 10 min, hvor jeg på det høyeste var oppe i 193 i puls, var pur payback.
Innrøm det Fornektende Frida!
Du elsket det!

Jeg derimot - not so much.
Det var vondt, og jeg ble sur inni meg. Sur i musklene. Sur av sinn.
Jeg ble andpusten og jeg ble svett, og det liker jeg ikke.

Så hva har jeg lært?
Jeg har lært at det ikke lønner seg med ærlighet, oppriktighet og dårlig impulskontroll.
Ikke ihvertfall når du menger deg med en av verdens, sikkert mange, Sadistiske Suzyer.
Uheldigvis for meg lærer jeg sjelden av mine feil.

Ærlig kvinne uten impulskontroll søker diagnose og PT med sviktende kortidshukommelse.

Dag 3/4 Fra tjukk til tjukk..

..burde kanskje denne bloggen hett.

Jeg startet dette prosjektet i jan 2014 - og se hvor langt jeg er kommet.
Ikke veldig langt.

Da jeg startet tenkte jeg; at bare man går "all in" - og tar seg sammen, da går det bra.
Hvor vanskelig kan det være liksom?
Hva?

Jeg startet med å kjøpe meg hjelp.
En vennlig og hjelpsom ekspert, som kunne bistå meg, og trøste meg, og si at nå var det best å slappe av.
Jeg fikk Sadistiske Suzy.
Jeg betaler henne for å pine meg.
Hva gjør det meg til?

Noen ganger prøver jeg å jukse til meg lettere vekter.  Hvem lurer jeg?
Jeg betaler faktisk Tålmodige Tonje for å få lov til å prøve å jukse meg til lettere vekter.
Det viser vel at det ligger en del ambivalens i ønsket mitt om å trene.
Jeg vil jo trene, inni meg.
Jeg liker bare ikke så godt å bli sliten. Ikke å bli svett og andpusten heller.
Jeg vil bli sunnere og sprekere, - men bare ikke i dag, liksom.

Jeg vil helst at det bare skal ordne seg. Sånn av seg selv.

For treningsenteret er jeg en gullgruve.
Tenk; jeg er hun som betaler masse spenn for å trene - men bare blir tjukkere.
Det er nesten tragisk.
Likevel har jeg bestemt meg for å fortsette.
Jeg fortsetter å svømme, som Nemo.
Jeg skal klare det, skal klare det, klare det.

I går trente jeg intervall på mølle. Jeg utsatte det hele dagen. Utsatte og utsatte. Jeg visste at jeg måtte. Jeg hadde lovet Kveker Kari at jeg skulle.  Klokken 23 gikk det opp for meg at tida begynte å renne fra meg. Jeg måtte til pers. Motet og viljen var på bånn, men tanken på å stå til rette for avtalebruddet, var sterkere enn uviljen.
Det var hardt, - men jeg gjorde det.

Tidlig i morges var jeg på "mor og barn"trim.
Uten barn.
Mitt fjerde underverk er så tung at jeg ikke gadd å bære han opp vindeltrappa til treningsalen, så jeg satte han igjen hos pappaen. Det skulle jeg aldri ha gjort.
Hadde jeg tatt han med hadde jeg jevnlig kunne nappet ut smokken hans, og tatt pause mens jeg "trøstet" han. Jeg kunne skiftet "bæsjebleie" under den tyngste kondisjonslåten, rettet på klærne hans da det var "utfall".
Men så lur var ikke jeg. Istedet måtte jeg stå løpet ut. Ja, så godt det lot seg gjøre ihvertfall.
Men inni meg bannet jeg stygt, - over mine egne urutinerte handlinger.
Aldri mer.
Neste gang skal jeg ikke bare ta med mitt barn, men også naboens.

Optimistisk kvinne søker motivasjon og flere penger.

Uke 2/Dag 1 - En grå, urørlig, masse..

Jeg lever fortsatt. Hjerteinfarktet - dvs "hjerteinfarktet" har fremdeles ikke sluppet taket, så sånn sett kan jeg fortsatt sveve mellom liv og død, eller mer ligge lett henslengt, i en sofa, med bare tær og vente på at jeg skal stadfestes som levende.
Jeg lever.

Ny treningsuke.
Tidligere i livet vil jeg si at jeg har vært ganske så kvikk i hodet. Kvikkere enn mange, ihvertfall enn noen, muligens bare et par.
Nå har 4 svangerskap forårsaket massiv flukt av de kvikke hjernecellene, og etterlatt meg mest grå, urørlig, utrent masse. Noe som man kan si er et slags snev av en form for karma.
4 svangerskap, med påfølgende langvarig ammetåke har ømt og forsiktig smuglet alle potensielle klare og dypsindige tanker ut, og etterlatt meg med overfladiske, tullete og flyktige hjerneraper.

For å gi et eksempel på hva jeg mener med utrent hjernemasse vil jeg gi nå legge ved et utdrag av en chat jeg hadde i går med Snikete Sarah. (Meg i blått)

På hvilket tidspunkt burde jeg ha skjønt at jeg ble lurt??
Skjønner dere at jeg ble lurt??

Sleipe Synnøve lurte meg til å tro at jeg var heldig som slapp unna med det andre treningsukeforslaget.
Jeg ble faktisk glad. Glad for at jeg bare skulle trene 4 ganger, istedet for 6.
Er det mulig.
Jeg mener det kunne vært 1.
Da hadde jeg hatt grunn til å juble.

Hun er så utspekulert.
Det der var stor psykologi, - om enn for barn -  og jeg tar av meg hatten, og gremmes over at jeg lot meg lure.
Takk for det.

Men, jeg har vært flink og fulgt ordre i dag. Intervall på mølle - 40 lange minutter - maxpuls på 186 - og hjertet holdt.
Middag i dag var svinefilet med kikerter og rød løk.
Det er hardt - hardt - hardt.

Tankeløs kvinne søker kvikkhet, munterhet og tro på hun overlever uka!

Happy New Year

Godt Nytt År Folkens!

Da gikk startsskuddet til evighetstyranniet - nok en gang.
Etter at 1. nyttårsdag ble brukt til restegodisspising  - så intet skulle gå til spille, - må vel de neste ukene brukes til å sulte det av igjen. Alt av godis og pottis måtte fortæres, og som sagt så gjort.

Mandag var blåmandag.
Tidlig, tidlig var det forventet at jeg skulle stilles til rette for de siste 2 årenes skyld og skam.
Skyld og skam ble fordelt.
Jeg skylder alt på svangerskap og Lille Persille. Sadistiske Suzy skylder på meg.
Jeg mener, SERR??

Det er lite man kan gjøre for å dekke over 2 år i syndens favn. Jeg har ikke sjans.
Det buler ut overalt.

Så; jeg har hatt 2 PT-timer denne uka.
Jeg sier ikke hvor. Målet er at denne bloggen skal bli så poppis at de skal gi meg frynsegoder for å si det. Så langt ser jeg at jeg kanskje ikke er den beste reklame for dem, og at de helst  vil at jeg skal holde kjeft, enn så lenge.
Bare vent.
Jeg er definitivt åpen for bestikkelser.

Sånn som ståa er nå vet jeg ikke helt hvem som ville ha bestukket meg. Jeg er vel dårlig reklame for alle unntatt Smiths venner, uten at jeg egentlig vet mer om dem enn at de har mange barn, for det har mora mi sagt, - unnskyld om jeg støter noen.

2 ganger denne uken har Hevngjerrige Haldis lurt meg ut av min lune hule. 2 ganger har hun pisket og truet meg med vekter, knebøy, utfall og trx.
Hun er så hevngjerrig, og irriterende. Mer irri enn Bjørgen faktisk.
Det er så hardt og tenke på at hun faktisk trøkte ut en like så diger unge som meg, 4 mnd ETTER meg, og likevel la ikke hun på seg en million kilo. Det finnes ikke mye rettferdighet i verden.

Jeg er ihvertfall i gang.
Etter ei hard uke med kostholdsendring og 2PT-timer er jeg usikker på om det jeg kjenner er et begynnende hjerteinfarkt, eller muskler vekket fra dvale.
Jeg håper på det siste, men hører dere ikke fra meg mer, så kanskje det første.

Hjertesyk kvinne søker hjertestarter og sjokkis i forkledning.