Da gikk startsskuddet til evighetstyranniet - nok en gang.
Etter at 1. nyttårsdag ble brukt til restegodisspising - så intet skulle gå til spille, - må vel de neste ukene brukes til å sulte det av igjen. Alt av godis og pottis måtte fortæres, og som sagt så gjort.
Mandag var blåmandag.
Tidlig, tidlig var det forventet at jeg skulle stilles til rette for de siste 2 årenes skyld og skam.
Skyld og skam ble fordelt.
Jeg skylder alt på svangerskap og Lille Persille. Sadistiske Suzy skylder på meg.
Jeg mener, SERR??
Det er lite man kan gjøre for å dekke over 2 år i syndens favn. Jeg har ikke sjans.
Det buler ut overalt.
Så; jeg har hatt 2 PT-timer denne uka.
Jeg sier ikke hvor. Målet er at denne bloggen skal bli så poppis at de skal gi meg frynsegoder for å si det. Så langt ser jeg at jeg kanskje ikke er den beste reklame for dem, og at de helst vil at jeg skal holde kjeft, enn så lenge.
Bare vent.
Jeg er definitivt åpen for bestikkelser.
Sånn som ståa er nå vet jeg ikke helt hvem som ville ha bestukket meg. Jeg er vel dårlig reklame for alle unntatt Smiths venner, uten at jeg egentlig vet mer om dem enn at de har mange barn, for det har mora mi sagt, - unnskyld om jeg støter noen.
2 ganger denne uken har Hevngjerrige Haldis lurt meg ut av min lune hule. 2 ganger har hun pisket og truet meg med vekter, knebøy, utfall og trx.
Hun er så hevngjerrig, og irriterende. Mer irri enn Bjørgen faktisk.
Det er så hardt og tenke på at hun faktisk trøkte ut en like så diger unge som meg, 4 mnd ETTER meg, og likevel la ikke hun på seg en million kilo. Det finnes ikke mye rettferdighet i verden.
Jeg er ihvertfall i gang.
Etter ei hard uke med kostholdsendring og 2PT-timer er jeg usikker på om det jeg kjenner er et begynnende hjerteinfarkt, eller muskler vekket fra dvale.
Jeg håper på det siste, men hører dere ikke fra meg mer, så kanskje det første.
Hjertesyk kvinne søker hjertestarter og sjokkis i forkledning.
