Uke 2/Dag 1 - En grå, urørlig, masse..

Jeg lever fortsatt. Hjerteinfarktet - dvs "hjerteinfarktet" har fremdeles ikke sluppet taket, så sånn sett kan jeg fortsatt sveve mellom liv og død, eller mer ligge lett henslengt, i en sofa, med bare tær og vente på at jeg skal stadfestes som levende.
Jeg lever.

Ny treningsuke.
Tidligere i livet vil jeg si at jeg har vært ganske så kvikk i hodet. Kvikkere enn mange, ihvertfall enn noen, muligens bare et par.
Nå har 4 svangerskap forårsaket massiv flukt av de kvikke hjernecellene, og etterlatt meg mest grå, urørlig, utrent masse. Noe som man kan si er et slags snev av en form for karma.
4 svangerskap, med påfølgende langvarig ammetåke har ømt og forsiktig smuglet alle potensielle klare og dypsindige tanker ut, og etterlatt meg med overfladiske, tullete og flyktige hjerneraper.

For å gi et eksempel på hva jeg mener med utrent hjernemasse vil jeg gi nå legge ved et utdrag av en chat jeg hadde i går med Snikete Sarah. (Meg i blått)

På hvilket tidspunkt burde jeg ha skjønt at jeg ble lurt??
Skjønner dere at jeg ble lurt??

Sleipe Synnøve lurte meg til å tro at jeg var heldig som slapp unna med det andre treningsukeforslaget.
Jeg ble faktisk glad. Glad for at jeg bare skulle trene 4 ganger, istedet for 6.
Er det mulig.
Jeg mener det kunne vært 1.
Da hadde jeg hatt grunn til å juble.

Hun er så utspekulert.
Det der var stor psykologi, - om enn for barn -  og jeg tar av meg hatten, og gremmes over at jeg lot meg lure.
Takk for det.

Men, jeg har vært flink og fulgt ordre i dag. Intervall på mølle - 40 lange minutter - maxpuls på 186 - og hjertet holdt.
Middag i dag var svinefilet med kikerter og rød løk.
Det er hardt - hardt - hardt.

Tankeløs kvinne søker kvikkhet, munterhet og tro på hun overlever uka!

Happy New Year

Godt Nytt År Folkens!

Da gikk startsskuddet til evighetstyranniet - nok en gang.
Etter at 1. nyttårsdag ble brukt til restegodisspising  - så intet skulle gå til spille, - må vel de neste ukene brukes til å sulte det av igjen. Alt av godis og pottis måtte fortæres, og som sagt så gjort.

Mandag var blåmandag.
Tidlig, tidlig var det forventet at jeg skulle stilles til rette for de siste 2 årenes skyld og skam.
Skyld og skam ble fordelt.
Jeg skylder alt på svangerskap og Lille Persille. Sadistiske Suzy skylder på meg.
Jeg mener, SERR??

Det er lite man kan gjøre for å dekke over 2 år i syndens favn. Jeg har ikke sjans.
Det buler ut overalt.

Så; jeg har hatt 2 PT-timer denne uka.
Jeg sier ikke hvor. Målet er at denne bloggen skal bli så poppis at de skal gi meg frynsegoder for å si det. Så langt ser jeg at jeg kanskje ikke er den beste reklame for dem, og at de helst  vil at jeg skal holde kjeft, enn så lenge.
Bare vent.
Jeg er definitivt åpen for bestikkelser.

Sånn som ståa er nå vet jeg ikke helt hvem som ville ha bestukket meg. Jeg er vel dårlig reklame for alle unntatt Smiths venner, uten at jeg egentlig vet mer om dem enn at de har mange barn, for det har mora mi sagt, - unnskyld om jeg støter noen.

2 ganger denne uken har Hevngjerrige Haldis lurt meg ut av min lune hule. 2 ganger har hun pisket og truet meg med vekter, knebøy, utfall og trx.
Hun er så hevngjerrig, og irriterende. Mer irri enn Bjørgen faktisk.
Det er så hardt og tenke på at hun faktisk trøkte ut en like så diger unge som meg, 4 mnd ETTER meg, og likevel la ikke hun på seg en million kilo. Det finnes ikke mye rettferdighet i verden.

Jeg er ihvertfall i gang.
Etter ei hard uke med kostholdsendring og 2PT-timer er jeg usikker på om det jeg kjenner er et begynnende hjerteinfarkt, eller muskler vekket fra dvale.
Jeg håper på det siste, men hører dere ikke fra meg mer, så kanskje det første.

Hjertesyk kvinne søker hjertestarter og sjokkis i forkledning.