Den ultimate unnskyldning..

..kunne fort vært en tittel på et blogginnlegg, skrevet av meg. Det hadde det også kommet til å være om ikke eminente og irriterende supertrimmere med lignende diagnose hadde fucka opp unnskyldningsgrunnlaget for meg.

For det skjedde i dager, - da man egentlig skulle tro at befolkningsveksten i mitt hjem hadde nådd et standstill, at en liten skapning klamret seg fast til indre, bakre, livmorvegg, - og bestemte seg for å overvintre.
Slik gikk det til at husholdet gikk fra fem til seks, i løpet av 9 laaange måneder.

Det kunne vært en glimrende unnskyldning.
Det kunne vært.

Hadde det ikke vært for Bjørgen....og forskning.

Nymotens forskning påstår jo at graviditet slettes ikke er en sykdom.
9 måneders oppkast, avkrefting, diaré, potensiell sprengning og ryggvondt kan jo ikke kalles sykdom, knapt en lidelse. Selv når man hiver hormonell berg-og dalbane i potten kvalifiserer det ikke til mer en lett jammer. Når profilerte skidronninger racer rundt i løypene med sin pittelille kul, 7 mnd gravid, skjønner man at den potensielle unnskyldningen er tynn. Selv om kulen er tjukk.
Men vi er forskjellige. Heldigvis.

Jeg brukte min huleboer for det den var verdt, og innførte 9 mnd treningsfri.
9 mnd sjokoladefest.
9 mnd colajubel.

Det vil si egentlig si 9+9, sånn praktisk sett. For jeg er enda inne i en slags recovery fase, har jeg bestemt.
But...

..it ain`t over until the fat lady sings.

Hes, fet kvinne søker motivasjon og tiltakslyst for snarlig recovery, etter tidenes lengste svangerskap.