Jeg trener altså er jeg.....

.....ikke blitt større.

Julen var lang og fyllt av godsaker og dertil dårlig samvittighet.

Jeg hadde det på følelsen.

Derfor ble det tatt grep, og tredemølle ble kjøpt lillejuleaften.

Til å ikke være i kontakt med egne følelser, kjenner jeg meg selv ganske godt.

Twistposen smakte ekstra godt, etter 40 min intervall på tredemølle.

Jeg trodde jeg var lur.

Men tydeligvis var det bare noe jeg trodde selv.

En pose twist er det samme som 3 uker nonstop intervall på tredemølle.

Det ble til at ca 1 kilo julegodt bestemte seg for å reservere plass på rumpa mi. Noe som i for seg er en grei plass og reservere, da erfaring viser at der sitter man godt og lenge.

I følge Realistiske Rita er tredemølle fandens oldemor når det kommer til fettfordunsting. Tredemølle spiser muskler, som igjen skal spise fettet.

Det vil i min hjerne si at man like gjerne kan spise hamburger og ligge på sofaen, heller enn å trene intervall på tredemølle. Da forsvinner hverken fett eller muskler

Men det var da.

Nå er nå.

Nytt år og nye muligheter.

Det er akkurat 1 år siden ferden mot et lengre, og mindre risikofylt liv, startet.

1 år siden mitt bekjentskap med Sadistiske Suzy utviklet seg til mer enn sporadiske møter, i den dårlige samvittighets ånd.

Nå er graden av dårlig samvittighet konstant.

Hva har skjedd med meg det siste året?

Jeg har surnet betraktelig.

Jeg er konstant støl, og klager dertil.

Jeg har hatt betennelse i skulder, vondt i kne, arterose i hofta, betennelse i slimposer i hofta og brukket en finger.

Jeg har vært på randen av hjerteinfarkt, opptil flere ganger.

Men jeg overlevde.

Tror jeg. Hvis jeg ikke døde da og dette er karma, de evige tjukkassers jaktmarker.

Dokumentasjon viser Tjukkesmukka 2014 og 2015.

Jeg tror jeg lever.

Jeg trener.

Denne uka har jeg bare trent styrke. Mølle er fy-fy.

Jeg trente styrke lørdag,søndag, tirsdag, onsdag, 2x fredag, lørdag og søndag.

Neste uke blir det styrke tirsdag, onsdag, 2xtorsdag, lørdag og søndag.

Mulig jeg ikke overlever.

Treningsprogrammet:

.

Gledelige Jul

Stille natt, rolige natt, tjukkesmukka sitter hjemme og spiser sjokolade i nattdrakt.

Trening er for idioter.

Ikke sant, Sadistiske Suzy?

Du la kanskje merke til at det ikke ble noe  julegave på deg?

Du tenkte kanskje du fortjente det?

Hadde dette......

...vært realiteten, ville kanskje en eksklusiv innpakket tjukkesmukkepakke fristet under treet.

Men det var ingen pakke, var det vel, Sadistiske Suzy?

Når dette........

......er det du får til på 11 mnd, sier det vel seg selv at premiering er utelukket. Eller hva syns dere?

Greit nok, 20 kg er borte. Men det er jo ingen sak. Jeg klarte jo å legge på meg 50 helt selv.

I 11 mnd har du mast, tvingt, pint og trakassert. Det skal du ha. Du er god på det. Du har hentet, bringt, vekket og slått i svime. Du har jobbet til tider med noe motvillig materiale. Du har ikke gitt deg. Du er den evige torturist.

Takk skal du faen meg ha!

Du fortjener det du får, og jeg vet at jeg sa det var ingenting. 

Men ingenting fortjener du ikke.

Det hadde vært for lett.

Du skal få noe.

Du skal få æren av å trene meg enda ett år.

Good Luck with that :)

Hilsen Tjukkesmukka - som faktisk har fått seg tredemølle til jul :)

Det har kommet meg for......

.....øre, at enkelte ikke skjønner refereringen til en viss Belsebub i forrige innlegg.

Vennligst Google snarest.

Og dere som er med; rekk gjerne opp ei hånd!

Hint;

Hvem skulle trodd.....?

......at lille meg - relativt sett- skulle tråkke rett inn i ondskapens akse.

At jeg, med mitt sinn blottet for ondskap, sarkasme og vonde tanker skulle på daglig basis stå nese til nese med selveste Belsebub. 

Nese til nese er vel også relativt, og mest for den dramaturgiske effekten. Det har vel seg egentlig sånn at nese til navle er mer nøyaktig, da Belsebub mest sannsynlig spiste mer enn en neve flaggstangfrø da hun var i sin førpubertale epoke.

Belsebub.

Det kan ikke bli mer beskrivende.

Hun spenner på meg et strikk rundt om magen, og pisker meg ut i lett trav og dype utfall. Lett og dyp, kun brukt for den omtalte dramaturgiske effekten. Det var vel i virkeligheten hverken noe lett eller dypt over det.

Hvordan kjentes det?, spør Belsebub.

De røde øynene plirer ondskapsfullt.

Svaret er gitt.

Det sier seg selv.

Pass deg så ikke Belsebub finner deg!

Liten notis; 600g fett, og 2cm midje forsvant i løpet av forrige uke.

Livet er en fest, skjønt litt mindre festlig når jeg ser at jeg poster bilder der halve rompa stikker ut.

Hvem har sagt at rørleggersprekk ikke kan være sexy?

Siste nytt fra sykestuen...

....eller fylkestinget, som ble den autokorrekte måten å skrive sykestue på.

Et ord som tydeligvis er på vei ut av det norske vokabular.

Jeg kan mange andre ord også som sikkert er på vei ut. Særlig kommer de til uttrykk i selskap med Sadistiske Suzy.

Jeg er skadet.

Etter et tappert forsøk på å slippe og trene, da jeg nesten ikke klarer å kle på meg selv, ble jeg møtt med avvisning og kald skulder fra Sosiopatiske Samantha.

Hun klarte fort å ramse opp en rekke treningsmetoder der man ikke trengte bruke hender, eller der man kun brukte en hånd.

Takk for det.

Derfor, siden torsdag har jeg trent en-hånds Kettlebelles, 2x mage/rompe/lår, samt hatt en PT-time.

Mage/rompe/lår og psyke ville jeg kallt det, om noen spurte meg.

Du skal ha sterk psyke for å ikke bryte ut i krampegråt der du ligger på ryggen som en strandet hval, med papptallerkener på beina, og ikke kommer deg av flekken.

Papptallerkener er Sadistiske Suzys nye torturredskap. I tillegg til å være sadistisk er Suzy også ganske oppfinnsom, men likevel mest ond. Jeg lurer på om det er arv eller miljø? Ondheten, altså. Det skal jeg spørre henne om neste gang hun torturerer meg.

Hello-Milk-&-honey-nøtter-sucks-gi- meg- hamburger- any-day- ps-svartebørs-kuren har gått inn i sin fjerde uke. De tre hardeste ukene er definitivt over, og vi sier velkommen til melkeprodukter og ikke minst proteinpulver. 

Siste måling viste 0,5kg ned, og ytterligere 4 cm smalere i midja - tilsammen 8 cm på 3 uker.

Jeg har fått av alle jeg-koser-meg-og-ammer kiloene, og har bare resten igjen. 

Skadet kvinne søker trøst og en varm skulder.

PS; trøstes best av kaloririk mat.

Skadet

Jeg er skadet.

Da jeg skulle bære tøy over fra vaskemaskin til trommel snublet jeg i en pinne, og slo meg voldsomt, i lillefingeren. Den ligner nå på en deilig knakkpølse.

Det lukter treningsfri lang vei.

Hva kan man vel trene med en ødelagt lillefinger. Det er mulig skaden vil sitte i en stund.

Sadistiske Suzy; jeg vet du hadde andre planer for meg i kveld, men det ser stygt ut. Det er jeg veldig lei meg for.

Så, hvordan har uken min vært?

Dere trofaste tilhørere har vel gått på tå og hev, og ventet, for å høre hvilken ytterst spennende uke jeg har hatt.

Lørdag ble jeg lurt opp til veiing, måling, PT-time og en time spinning etter det.

Det var jo en fantastisk start på dagen.

Vekta viste at en ukes nøttekos hadde betalt seg. Hele 300g hadde jeg gått ned.

Virkelig uttelling der.

PT-timen med Sjefete Sunniva var en fryd som alltid. Vi flirte og lo, og var i godt humør begge to. Ingen bannet innbitt under vektstengene. Ingen tenkte hatske tanker. 

Spinning gikk flott. At jeg etter 45min var så svimmel at jeg nesten datt av sykkelen, og måtte bryte, var egentlig bare en bonus, og slettes ikke noe positive meg syntes var kleint. Nå har jeg prøvd det og, og det gjorde meg bare en erfaring rikere.

Flott helg.

Vi koser oss med nøtter og bananer.

Ingen er sure.

Mandag starter opp som en gledens dag.

Den før omtalte kuren har nå endret karakter, og vil fra nå gå under navnet; Hallo-Belgfrukt-og nøtter-for-livet-die-motherfucker-die-men-på-en-positiv-måte-ribbet-for-livskvalitet-Kuren.

Det er en trivelig kur.

Tirsdag var jeg på Seniortrim.

Det var ikke noe kleinere enn andre kleine ting. Det var Sirkeltrening, det var kakling og det var twisting i pausene.

Erfaring, erfaring.

Onsdag jobbet jeg.

Og i dag er det torsdag, og her sitter jeg.

Med fingern i fatle.

Jeg kan sikkert lære noe av dette også.

Det er masse lærdom i pinner på gulvet.

En ting jeg tenkte på.

Jeg ser det er ganske mange som leser, skumleser, oversiktsleser eller ser på bildene i bloggen min.

Det hadde vært innmarri hyggelig om dere også hadde lagt igjen noen ord.

Si noe hyggelig bare.

Jeg sensurerer selvsagt med hard hånd.

I dare you!

Seniortrim 

Påtatt positiv kvinne selger syrlig og sarkastisk livsoppfatning, samt en pose nøtter.

There aint no Kur - there aint no kur - there aint no kur for løv.....

Egentlig burde jeg ha skrevet et blogg-innlegg i går, og forrige går, forrige-før-forrige går. 

Men jeg gjorde ikke det.

Unnskyldninger vil florere.

Jeg hadde en ide om at jeg bare skulle vise uken i bilder, og ikke ord.

Bilder lyver ikke, og ikke kommer de med unnskyldninger heller.

Derfor var det best å la det være.

Jeg prøver med ord.

Det har vært ei skikkelig dritt-uke.

Jeg har begynt på en ny diett, eller kur, om du vil.

Det er ikke-spis-noe-av-det-du-har-lyst-på-Fuck-livskvalitet-så-lenge-kiloene-renner-av-og-spis-nøtter-kuren.

Den fungerer bra. Mest trolig.

Jeg er sur.

Surhet er en sann indikasjon på at noe fungerer. Jeg er pottesur, derfor kan man med stor sannsynlighet anta at kuren fungerer som fjell.

Helvete varer i 6 uker, dvs, kjapt regnet, at det er 5 uker igjen til nøttene har bekjempet fettcellene mine, eller blitt beseiret.

Jeg drømmer om Pepsi Max.

Jeg har vært på Pepsi Max kjøret, men nå er det over.

Nok en glede har blitt frarøvet mitt etterhvert så stusselige liv.

Men, nøtter, det får jeg.

Torsdag var det veiing.

2,7 kg smult er borte fra min fagre kropp.

Mulig var det 2,7 kg med greske herligheter og andre rester fra Kreta-ferien som sa takk for seg. De er uansett borte.

Og jeg er back on track.

Denne uken har stått i Zumbaens tegn.

I går var jeg med på 2-timers Zumbathon. Akkurat det kjenner jeg at jeg ikke er helt klar for å fortelle om.

Jeg har lyst til å kalle det et overgrep, en voldtekt av det punktet i hjernen som innehar senteret for skam og verdighet, for min del, men jeg gjør ikke det. Jeg kaller det heller å tøye grenser. 

Strikken var trukket rimelig langt i går klokka 12.

Men jeg kom meg levende igjennom, selv uten verdighet.

I morra begynner en ny uke.

Jeg skal stort sett tilbringe uken på hotell og på kurs, så dette kan bli interessant, eller bare veldig, veldig trist.

Uken i bilder:

Sur, sulten kvinne søker humor med sjokoladetrekk.

PS; Nøtter uønsket