Siste nytt fra sykestuen...

....eller fylkestinget, som ble den autokorrekte måten å skrive sykestue på.

Et ord som tydeligvis er på vei ut av det norske vokabular.

Jeg kan mange andre ord også som sikkert er på vei ut. Særlig kommer de til uttrykk i selskap med Sadistiske Suzy.

Jeg er skadet.

Etter et tappert forsøk på å slippe og trene, da jeg nesten ikke klarer å kle på meg selv, ble jeg møtt med avvisning og kald skulder fra Sosiopatiske Samantha.

Hun klarte fort å ramse opp en rekke treningsmetoder der man ikke trengte bruke hender, eller der man kun brukte en hånd.

Takk for det.

Derfor, siden torsdag har jeg trent en-hånds Kettlebelles, 2x mage/rompe/lår, samt hatt en PT-time.

Mage/rompe/lår og psyke ville jeg kallt det, om noen spurte meg.

Du skal ha sterk psyke for å ikke bryte ut i krampegråt der du ligger på ryggen som en strandet hval, med papptallerkener på beina, og ikke kommer deg av flekken.

Papptallerkener er Sadistiske Suzys nye torturredskap. I tillegg til å være sadistisk er Suzy også ganske oppfinnsom, men likevel mest ond. Jeg lurer på om det er arv eller miljø? Ondheten, altså. Det skal jeg spørre henne om neste gang hun torturerer meg.

Hello-Milk-&-honey-nøtter-sucks-gi- meg- hamburger- any-day- ps-svartebørs-kuren har gått inn i sin fjerde uke. De tre hardeste ukene er definitivt over, og vi sier velkommen til melkeprodukter og ikke minst proteinpulver. 

Siste måling viste 0,5kg ned, og ytterligere 4 cm smalere i midja - tilsammen 8 cm på 3 uker.

Jeg har fått av alle jeg-koser-meg-og-ammer kiloene, og har bare resten igjen. 

Skadet kvinne søker trøst og en varm skulder.

PS; trøstes best av kaloririk mat.

Skadet

Jeg er skadet.

Da jeg skulle bære tøy over fra vaskemaskin til trommel snublet jeg i en pinne, og slo meg voldsomt, i lillefingeren. Den ligner nå på en deilig knakkpølse.

Det lukter treningsfri lang vei.

Hva kan man vel trene med en ødelagt lillefinger. Det er mulig skaden vil sitte i en stund.

Sadistiske Suzy; jeg vet du hadde andre planer for meg i kveld, men det ser stygt ut. Det er jeg veldig lei meg for.

Så, hvordan har uken min vært?

Dere trofaste tilhørere har vel gått på tå og hev, og ventet, for å høre hvilken ytterst spennende uke jeg har hatt.

Lørdag ble jeg lurt opp til veiing, måling, PT-time og en time spinning etter det.

Det var jo en fantastisk start på dagen.

Vekta viste at en ukes nøttekos hadde betalt seg. Hele 300g hadde jeg gått ned.

Virkelig uttelling der.

PT-timen med Sjefete Sunniva var en fryd som alltid. Vi flirte og lo, og var i godt humør begge to. Ingen bannet innbitt under vektstengene. Ingen tenkte hatske tanker. 

Spinning gikk flott. At jeg etter 45min var så svimmel at jeg nesten datt av sykkelen, og måtte bryte, var egentlig bare en bonus, og slettes ikke noe positive meg syntes var kleint. Nå har jeg prøvd det og, og det gjorde meg bare en erfaring rikere.

Flott helg.

Vi koser oss med nøtter og bananer.

Ingen er sure.

Mandag starter opp som en gledens dag.

Den før omtalte kuren har nå endret karakter, og vil fra nå gå under navnet; Hallo-Belgfrukt-og nøtter-for-livet-die-motherfucker-die-men-på-en-positiv-måte-ribbet-for-livskvalitet-Kuren.

Det er en trivelig kur.

Tirsdag var jeg på Seniortrim.

Det var ikke noe kleinere enn andre kleine ting. Det var Sirkeltrening, det var kakling og det var twisting i pausene.

Erfaring, erfaring.

Onsdag jobbet jeg.

Og i dag er det torsdag, og her sitter jeg.

Med fingern i fatle.

Jeg kan sikkert lære noe av dette også.

Det er masse lærdom i pinner på gulvet.

En ting jeg tenkte på.

Jeg ser det er ganske mange som leser, skumleser, oversiktsleser eller ser på bildene i bloggen min.

Det hadde vært innmarri hyggelig om dere også hadde lagt igjen noen ord.

Si noe hyggelig bare.

Jeg sensurerer selvsagt med hard hånd.

I dare you!

Seniortrim 

Påtatt positiv kvinne selger syrlig og sarkastisk livsoppfatning, samt en pose nøtter.