Dag 15

For to uker siden startet dette prosjektet mitt. Eller dvs prosjektet startet egentlig lenge før. Tanken om en livstilsendring er ikke ny. Men motivasjonen til å virkelig, virkelig gjøre det, den er ny.

For to uker siden visste jeg at starten ville bli tøff. Jeg visste ikke hvor tøff. 

Det har vært et helvete.

Og det har vært godt.

Veldig godt.

Denne gangen tror jeg at jeg klarer det.

I dag har jeg hatt nok en time med Plagsomme Pippi, aka PT.

Hun hadde virkelig tenkt å pine meg, hadde sikkert brukt hele helga til å konspirere seg ned til det ultimate torturredskap. 

Og vondt var det, men så var det over.

En time i helvete, resten av dagen i glede.

Sirkeltrening.

Jeg er ikke glad i å trene, men jeg er glad for at jeg har begynt og trent!

Dag 12

Styrketrening på tapetet.

10 minutter i helvete gjorde at hatfokus ble flyttet fra mølle til stepmaskin.

10 minutter i lidelse. 

Hadde ikke Queen of energy, aka PT, holdt meg energisk i ørene, hadde jeg kasta inn håndkleet ( mitt fancye microfiberhåndkle) etter ett minutt. 

Før det, vekter i bøtter og spann. I tillegg til en gammel bekjent, kettlebellen. Siste gang vi møtes var ikke hyggelig. 

Det vil si; det var hyggelig helt til det ikke var det lenger. Når man i en alder av 38 må ha hjelp til å tørke seg i rompa er det ikke spesielt hyggelig.

Eller hva vet vel jeg. For noen er det sikkert oppskriften på lørdagskos, men for meg; nei, takk!

Denne gangen ble kettlebellen brukt til knebøy. I mitt hode var mine knebøy ganske dype. 

Bilder, tatt av Plagsomme Pippi, aka PT, viser sjokkerende nok noe helt annet. Nå lurer jeg på om jeg egentlig bøyde knærne overhodet?!

En annen ting jeg la merke til på bildene var at den grønne singletten egner seg dårlig til trening. Makan til usømmelig bekledning. Skjerpings!!

Mulig noen trenger et puppeløft?!  

Sliten,nå......!

Trening: check

Diett: check

Proteindrikk, omelett, proteinbrød, kylling og tomatspyd, og skyr.

Kjenner jeg er godterisyk og har derfor gått bananas på helsekostbutikken (Funksjonell mat)

Det blir kesam og blåbær til kvelds.

Juhuuu.

I morra blir det sjokoladefudge!!

Dag 11

Zumba-Party baby.....!

Nok en gang drister jeg meg ut i myra, og lar den manglende 

impulskontrollen overstyre fornuften.

Mye er en god ide, kvelden før.

Det meste kjennes ut som en dårlig ide like før, og ihvertfall under.

Man kan si mye om meg, men zumbababe kommer jeg aldri til å bli. 

Eneste grunn til at ikke jeg brøt ut i hysterisk panisk krampelatter var at jeg var blandt fremmede. Jeg boblet ikke over av hån mot de andre. Nei, de både bootie og boobie shaket som om de ikke hadde gjort annet. De danset og hoppet, klappet og jodlet uanstrengt, som om det var det naturligste i verden, og det er det sikkert også, for dem. 

Det er ikke deg, det er meg...!

Jeg er ikke helt der.

Jeg er stiv som en stokk. Totalt ute av stand til å shake en muskel, på frivillig basis. Muligens for at jeg for det meste består av fett, noe som igjen egentlig skulle gi gode forutsetninger for shaking, eller ihvertfall dissing.

Men jeg gjorde så godt jeg kunne, helt bakerst, bak søylen min.

Når hot-zumba-mama, aka instruktør, PT og tidligere nevnte Queens of Bars,spillte opp til siste dans, var jeg sikkert den gladeste, slitneste, rødeste og mest sengeferdige, av de 16 oppmøtte.

Zumba: check

Diett: check

I morgen er det på nytt styrketrening med   

PT, hvis jeg fremdeles lever.

Hvorfor høres alle navnene på de forskjellige zumba-dansestilene ut som desserter?

Illustrasjon; fremdeles rød tomat en halv time etter, og se jeg har dansa til et blodkar sprakk.