Zumba-Party baby.....!
Nok en gang drister jeg meg ut i myra, og lar den manglende
impulskontrollen overstyre fornuften.
Mye er en god ide, kvelden før.
Det meste kjennes ut som en dårlig ide like før, og ihvertfall under.
Man kan si mye om meg, men zumbababe kommer jeg aldri til å bli.
Eneste grunn til at ikke jeg brøt ut i hysterisk panisk krampelatter var at jeg var blandt fremmede. Jeg boblet ikke over av hån mot de andre. Nei, de både bootie og boobie shaket som om de ikke hadde gjort annet. De danset og hoppet, klappet og jodlet uanstrengt, som om det var det naturligste i verden, og det er det sikkert også, for dem.
Det er ikke deg, det er meg...!
Jeg er ikke helt der.
Jeg er stiv som en stokk. Totalt ute av stand til å shake en muskel, på frivillig basis. Muligens for at jeg for det meste består av fett, noe som igjen egentlig skulle gi gode forutsetninger for shaking, eller ihvertfall dissing.
Men jeg gjorde så godt jeg kunne, helt bakerst, bak søylen min.
Når hot-zumba-mama, aka instruktør, PT og tidligere nevnte Queens of Bars,spillte opp til siste dans, var jeg sikkert den gladeste, slitneste, rødeste og mest sengeferdige, av de 16 oppmøtte.
Zumba: check
Diett: check
I morgen er det på nytt styrketrening med
PT, hvis jeg fremdeles lever.
Hvorfor høres alle navnene på de forskjellige zumba-dansestilene ut som desserter?
Illustrasjon; fremdeles rød tomat en halv time etter, og se jeg har dansa til et blodkar sprakk.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar