Kroppen føles bedre.
Jeg tar sink, magnesium og dobbel dose tran.
Hvis jeg putter dem i en skål kan det se ut som smågodt.
Jeg kan røre meg.
Jeg går meg en liten tur med litjguten.
Det føles ikke så verst.
Selvfølgelig.
Jeg har tro på at det går over.
Jeg er blid.
Heier på deg, snuppelupp! Dette greier du! :-*
SvarSlettSå gøy at du er i gang!! :)
SvarSlettJeg fikk lenken hit midt på natta, leste den, smilte, og sov videre og glemte det til neste gang jeg åpnet innboksen. Men her skal jeg følge med fremover!!!
Jeg kjenner meg så utrulig godt igjen i beskrivelsene dine. Både handletur, mat, surhet, stølhet og alt som følger med. Men tro det eller ei, mye av det lærer du deg å sette pris på. Nå er det slik at jeg nesten blir snurt hvis jeg trener uten å bli støl, da vet jeg i hvertfall at jeg må ta bedre i neste gang. Og 5 min på mølla er helt ok! Selv nå syns jeg mølla er kjedelig, men tvinger meg til 2 km. Man blir litt vant etterhvert. For et år siden var jeg døden nær etter å ha tilbakelagt 400 meter på 4 minutter.
Og husk at det er maten som gjør de store utslagene, men at det er lurt å få inn gode treningsvaner likevel. Om kroppen føles heeeeelt dau ut eller er så støl at du kreker deg rundt, og det er treningsdag, er det litt greit å ta på seg skoene og gå ut og ta en helt rolig spasertur. Bestem deg flere dager i forveien for hvilken dag du skal trene, så slipper du å kjenne etter når dagen kommer om du føler for det. :)
Dette skal gå veien, for nå er du godt i gang og har gjort noen forpliktelser som krever oppfølging. Tøft gjort å hyre PT og skrive blogg, det gjør det nok lettere å stå han av.
Stor klem fra meg, nå havner du på bokmerkelista mi. :)