The Biggest unnasluntrer....

..... hadde vært et konsept jeg kunne ha hevdet meg sterkt i. Det er det jeg er god på. Det, og fortrenging. De to egenskapene fungerer som hånd i hanske, som fot i hose og kanskje også som seigmenn i mage.

Det er ikke egenskaper man kan føre opp blandt 5 positive ting på cv'n, ikke noe man roper høyt om og skryter av.

Min filosofi; alle er flinke i noe. Dette er visstnok min greie.

Det kunne ha vært pianospilling, basketball eller perlebroderi.

Det må være karma.

Sånn er altså ståa. 

Jeg har gjort det jeg kan best. 

Jeg har blitt holdt i ørene, ristet, realitetsorientert, motivert og brutt ned.

Men det hjelper bare litt.

Jeg har trent. Litt sånn halvhjertet og sporadisk. Litt surt og umotivert.

Positive Peggy holder koken. Det skal hun ha. Hun er meg motsatt, i alt.

Det er fasinerende. 

Ingen unnasluntring, fortrenging og surhet å spore. Pur positivisme.

Hvordan gjør hun der?

Er det arv eller miljø?

Kan du fortelle den hemmelige oppskriften?

Her jeg sitter med stive lår, og ei rompe som kjennes ut som den er misbrukt av ville hester, kunne jeg trengt en positiv innfallsvinkel.

Del av din visdom Sadistiske Suzy.

Eller la vær.

Du kan ikke lære gamle hunder nye triks.