tirsdag 7. oktober 2014

Dagen derpå.....

Snørr O'rama.
Det er sånn det har vært.
Jeg har vært syk, - igjen.
Skippertreninga som det oste ambisjoner og tiltakslyst av ble brått landsatt, dvs sidesatt, og både tiltaket og ambisjonen forsvant. 
Tilbake satt en kvinne i midten av tredveåra, å, jada - fremdeles midten, med en pepsimax i den ene hånda og en snickers-is i den andre.
Glemt var kalorier, karbo, proto og 
vekt-o.

Syk kvinne søker usunn trøst.
Billettmerket; Noe å putte i munnen.

Jeg var jo i gang med noe. Jeg vil ikke gå så langt å kalle det noe sportslig, men noe, noe var det.

Se bare her;


Grasiøse og lettbent svinger jeg meg opp i denne, hva skal man kalle den, en styrkorama av en arm-henge-maskin.



Se musklene spille i de veltrente overarmene. Lårene.


Se energien, driven og positivismen.
Sadistiske Suzy burde takke meg for at hun får lov til å omgåes dette fyrverkeri av et menneske.
Hun er heldig. Hun har mye å jobbe med.

Jeg er ambisiøs, en sjelden gang. Som sagt tidligere; alt er enkelt kvelden før. Når dagen kommer og man skal til pers; anger, sørgmodighet og bitterhet.
Som forrige fredag. Jeg meldte meg på spinning lørdag morgen. Det var selvsagt.
Jeg la spinning i potten, og høynet med en sykkeltur hjem etterpå. No sweat. 
Lørdag morgen, hva gjør jeg. Jeg melder meg av, trekker dyna over hodet og fortrenger.

Altså, fredag kveld:

Lørdag morgen:

Det er en sykdom. Det vil si; det er dette som er problemet. Jeg eier ikke viljestyrke. Jeg er ikke tilregnelig i gjerningsøyeblikket. 
Noen ganger, noen få ganger, syns jeg oppriktig synd på deg, Sadistiske Suzy. Det er litt av en jobb du har tatt på deg.

I dag har jeg trent styrke. Jeg trente til krampa tok meg. Latterkrampa.

Noen ganger føler jeg meg som super-Mario. Ikke fordi jeg er så super, men fordi jeg må gjøre så mye rart og forsere så mange hinder i livet mitt, for å komme meg videre. Ofte mislykkes jeg, og må starte på nytt. Samme hinder, på nytt, og på nytt og på nytt.
En sjelden gang lykkes jeg, og premien er  et nytt brett, nye hindringer.

Det kalles et liv det her :)

Frisk kvinne søker pittesmå utfordringer!



3 kommentarer:

  1. Syns du er flink!
    Du må regne med litt opp og ned turer før du når målet som du har satt deg ;) Du sa jo selv i starten at dette skulle gå over flere år. Så stå på! Det er resultatet til slutt som teller! :-) Anne Mette

    SvarSlett
  2. Det var da en fantastisk babe-ish hårfarge du har fått deg.

    SvarSlett