mandag 3. mars 2014

Dag 43

Mandag, og ny date med Elskelige Ella, aka PT. På programmet stod den nye favoritten min Foam Roller. 
Det er slitsomt, og ikke minst vondt å skulle rulles. Først nå kan jeg forstå hvor trist konseptet gjærbakst er, og ikke minst hvor vondt det må være og være født som gjærklump.
Jeg rullet på nakken. Rullet på korsryggen, rullet på rompa, og rullet på leggene. Dvs det var det jeg fikk beskjed om. Hva jeg egentlige gjorde er mer diffust. Fikk jeg rompa opp fra underlaget? Fikk jeg bekkenet opp? Rullet jeg egentlig?
Det vet egentlig bare Hemmelighetsfulle Helga, aka PT.

Husker dere helt på starten av galskapen,  en av de første dagene tror jeg, jeg skulle legge meg helt ned på ei matte, og reise meg opp igjen, 10 ganger, så fort som mulig? 
Jeg brukte 2 min 38 sek. Det kjentes ut som en evighet, og jeg sa ganske mange stygge ord inni meg.
I dag prøvde jeg igjen.

1 min og 17 sek brukte jeg i dag. Det kjentes ut som ca 1 min og 30 sek, og jeg hadde ingen stygge ord i hodet.
Er ikke det utrolig bra?

Lykken var kortvarig.

Opp igjen i styrkesal med vekter og seigpining i form av kombinasjon utfall, Kettlebelle og trapper. 
De stygge ordene var tilbake.
Men jeg slapp mølle, og da var det verdt det.
I morra Corebar med Queen of Bars, aka PT.
Nå sofa.






Selvtilfreds og fornøyd med egen innsats.

3 kommentarer:

  1. Blodslitet betaler seg :-) over halvert tid på testen!! Du er superflink��

    SvarSlett
  2. Du smiler jo? Skal se det blir dopamin junkie av deg yet. Du har det i blodet!

    SvarSlett
  3. Jeg smiler fordi jeg egentlig er ferdig, og det bare er snakk om minutter før jeg kan ta av meg trimtightsen.
    Grete; vi er snart sprekeste i Malvik. Bare hold det gående i 5 år, og så er vi sprekest

    SvarSlett