Dag 20

Helt siden jeg surfet sidene til Funksjonell mat har bildet av denne paien ligget på netthinnen.

Hver gang jeg har vært sulten, har tanken på å glefse i meg et stykke av denne vært nok motivasjon til å holde det gående.

Endelig kom lørdagen.

Jeg har nok en gang besøkt helsekostbutikken. Denne gangen på jakt etter dette:

Dette melet må du ha hvis du skal kopiere min himmelske drøm.

Pailaging kan være en utfordring. I hvert fall når det kommer til en bakstalfabet som jeg. Jeg skjønner meg ikke helt på bakst. Jeg klarer aldri å holde meg til oppskriften, enten glemmer jeg, som feks gjær eller sukker, ellers finner jeg på, som feks da jeg laga muffins med sjokoladepudding inni. 

Ingen av delene er noe å søke patent på.

Denne gangen Pai.

 

Pailaging kan være morsomt.

Spesielt om man har en morsom mann, som gjør om all bakeprat til "sa Brura"-vitser.

Pailaging er himmelsk når paien er ferdig.

Oppskrift lånt fra sidene til funksjonell mat.

Prøv selv!

www.funksjonellmat.no

Spinatpai med FiberFin

LavkaloriLavkarbo

Denne paien har mer fiber og proteiner, og mindre fett enn en ordinær pai, men smaker likevel kjempegodt!

Ingredienser

Deig:
1,5 dl (100 g) hvetemel
1 dl (50 g) FiberFin
50 g smør
1 dl cottage cheese

Fyll:
250 g spinat
1 finhakket løk
100 g fetaost
½ ts salt
pepper
1 dl cottage cheese
1 dl melk
2 egg
1-2 dl revet gulost

Fremgangsmåte

Deig: Hvetemel, FiberFin, smør og cottage cheese eltes fort sammen (bruk gjerne food processor) og trykkes ut i en paiform. Deigen bør stå kaldt i en halvtime, og skal forstekes i 10 minutter ved 225 grader.

Fyll: Spinat, løk og fetaost legges i paibunnen. Bruker du frossen spinat, bør denne få tine og renne av seg først.

Salt, pepper, cottage cheese, egg og melk piskes sammen og helles over resten av fyllet. Legg revet gulost på toppen av paien.

Paien skal stekes ca. 30 minutter midt i ovnen ved 225 grader.

Serveres med en grønn salat.

Næringsinnhold per 100 gram

Energi: 154 kcal • protein: 9,1 • karbohydrat: 8,4 • fett: 8,6 • fiber: 3,5

Dag 19

Arbeidsdag.

Arbeidslyst kom treng deg på, her skal du motstand finne, var det visstnok noen som engang proklamerte.

Etter ett år i kosemodus er det litt vanskelig å omstille seg til arbeidsmodus.

Første dagen kjentes mer som;

Men det blir, det blir. Dagen i dag, var bedre enn forrige dag, som igjen var bedre enn dagen før der.

Jeg føler meg frisk og rask.

Treningsfri i dag, og det føles godt det og.

Alt i alt - Life is Good 😃

God Helg!

Dag 18

Kryss i taket, kors på halsen og du skal høre mye......!

Jeg har kjøpt treningsklær.

Ja, faktisk. Hvem skulle trodd det.

Jeg, med treningstights påsydd fartsstriper og litt for tight t-skjorte. 

Et syn for guder.

Men jeg tok det på. Ubekvem, ja - men jeg tenker det kan ikke bli verre.

Utfordringen, når man er tjukkas, er faktisk kjøp av klær, spesielt treningsklær.

Litt ironisk da tjukkasser virkelig hadde hatt bruk for det. Hvem trenger vel trene mer?? 

Kan det være at tjukkasklær krever ekstra stoff, så det blir ulønnsomt for produsentene, i forhold til fyrstikkfolket som bare trenger ett par drøye centimeter for å dekke seg til?

Er det derfor man har egne tjukkasbutikker, som er ekstra dyre. Mere stoff - høyere pris.

Men treningsklær er absolutt en utfordring. Både å finne og trives i.

Jeg har, etter tips fra Johanne, her på bloggen, vært på Stormberg og handlet treningsklær. 

Bukser, singletter og t-skjorter i ettersittende og merkelige materialer.

Det blir noe å venne seg til.

I dag: innkjøring av treningsklær ved hjelp av styrketrening med Sabla Samantha, aka PT.

Damn - hun drepte meg nesten. 10 horrible minutter på mølla. 

Men jeg overlevde - og jeg klarte dobbelt så mye som da jeg starta for 3 uker siden.

Er ikke det fantastisk??

Jeg blir sprekere!

Det hjelper.

Kanskje Sabla Samantha viser seg å være Flinke Fia istedet??

Trening: check

Diett : check

Treningsklær: check

Verdighet: Øh - hva er det?

Tenk, jeg klarer meg uten sukker!!

Dag 16

Corebar.

100 % økning i oppmøte fra sist gang.

Vi var to.

Litt mindre kleint. Like slitsomt.

Queen of Bars like effektiv. 

Trening : check

Diett: check

Energi: zero

Resten av dagen ble tilbringt i en slags zombietilværelse.

Jeg er sliten, har lyst på hamburger og har vondt i ei skulder.

Dag 15

For to uker siden startet dette prosjektet mitt. Eller dvs prosjektet startet egentlig lenge før. Tanken om en livstilsendring er ikke ny. Men motivasjonen til å virkelig, virkelig gjøre det, den er ny.

For to uker siden visste jeg at starten ville bli tøff. Jeg visste ikke hvor tøff. 

Det har vært et helvete.

Og det har vært godt.

Veldig godt.

Denne gangen tror jeg at jeg klarer det.

I dag har jeg hatt nok en time med Plagsomme Pippi, aka PT.

Hun hadde virkelig tenkt å pine meg, hadde sikkert brukt hele helga til å konspirere seg ned til det ultimate torturredskap. 

Og vondt var det, men så var det over.

En time i helvete, resten av dagen i glede.

Sirkeltrening.

Jeg er ikke glad i å trene, men jeg er glad for at jeg har begynt og trent!

Dag 14

Ok, jeg innrømmer det. 

Jeg klarer ikke la være.

Jeg har syndet, smakt av syndens frukt, men uten å bli merkbart smartere.

Damn, altså.

Oreokake.

Det er så typisk.

Plutselig må alle ha bursdag. Akkurat når jeg slanker meg. Jeg tenker de kunne ha utsatt det. Er det for mye forlangt?

Hei, alle sammen - jeg skal ned i vekt. Legg alle utskeielser på is. 

Utsett, avlys, slett.

Et deilig stykke, ca 50 himmelske gram med ren og pur faenskap.

Sinnsvak i gjerningsøyeblikket. 

Dag 13

Fatburner.

For et grusomt, men beskrivende, navn på en aerobiclignende treningsform.

Hvorfor må det være så vondt å brenne fett? Å lagre fett er godt, men å bli kvitt gjør så innmarri vondt.

En time Fatburner med Spenstige Solveig, aka PT, nok en gang i førersetet.

Salen fyllt av ivrige, muskuløse hoppeglade Gurier. 

Ja, bortsett fra hun som stod bakerst, bak stolpen. Hun som hverken var spenstig eller muskuløs, men nervøs og urolig. Hun som heiv kraftig etter pusten under oppvarmingslåten.

Etter 10 min sjekket jeg klokka, i smug. Inni meg skrek jeg. 50 min igjen!

Jeg sjekket også klokka etter 20,25,26,29,31,32,35,42,og 45 minutt.

Det var uutholdelig. 

Heldigvis har jeg en viss stolthet, og derfor, uansett hva som skjer, kommer jeg aldri til å gi opp og gå. Det kommer aldri til å skje. De siste kneløftene virket mer som tåløft, og under den flashdance sangen, der vi skulle danse som hun dama i flashdance,  og springe fort på stedet hvil, klarte jeg ikke løfte bena fra underlaget. Men jeg ga meg ikke.

Jeg gjennomførte!

Etterpå, jobb.

Første dag på jobb etter svangerskapspermisjon . Ingen ytterligere kommentar utover det. 

Jeg satt å gjespa heftig fra klokka 16 og utover. Fatburner'n har virkelig tatt på.

Nå er det Sushi, og så natta!