Ikke for 17.mai, - men for Trege-Trude, som endelig skjønte at jeg virkelig ikke kan sykle.
Jeg har visst det hele tiden.
Jenterittet 2014 er herved avblåst, for min del.
Litt fordi jeg har vært syk, og ikke fått trent, - men mest fordi jeg ikke kan sykle.
Det vil ikke si at jeg ikke skal øve meg på å sykle.
Neste år regner jeg med at jeg og Bertrand (sykkelen) har overvunnet dødsangsten, og satser med friskt mot.
Jeg er lykkelig.
Jeg hadde kommet til å sykle, om ikke Empatiske-Erna hadde fortalt meg at jeg kunne få slippe.
Jeg hadde vært livredd - men jeg hadde gjort det.
Tvil ikke på det.
Nå skal jeg bare trene, uten dødsangst.
Dag 119 ble startet med en liten spasertur og avslutta med en styrkeøkt.
Etter Kettlebelles-økta torsdag, og forferdelig stølhet i bein, mente Sadistiske- Suzy at armene stod for tur.
Det kjennes.
Takk skal du ha.
Jeg liker deg likevel Sadistiske -Suzy, men bare fordi jeg slipper å sykle Jenterittet.
Tidligere livredd kvinne søker sykkelhjelp
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar