Hvis jeg kan si det.
Jeg har passert dag 100 av mitt eget personlige mareritt.
Men jeg lever.
Jeg kjenner at jeg lever.
Jeg har blitt mer energisk, mer utholdende, mindre trøtt.
Jeg startet med 3 min på mølle, nå klarer jeg 42 min.
Men, - jeg kan fortsatt ikke sykle.
Sadistiske Suzy er tilbake i sitt rette sadistiske element. Hun har lånt lokaler hos et annet lokalt treningssenter, og er klar for nye pinelser.
Jeg testa de nye fasilitetene mandag, og det var greit nok det.
Jeg bryr meg ikke om hvor tungt jeg løfter, så lenge timen går fort, og jeg kan dra hjem og slappe av.
Treninga går bra, dietten går lukt til helvete.
Men jeg fortsetter å svømme.
Mer Ostekake.
Oppskrift Bakekona
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar