Det var vondt - overalt.
Lår og armer består utelukkende av harde små klumper, - dvs hvis jeg klemmer hardt gjennom fettet.
Hvis jeg ikke hadde vært så støl, skulle jeg bestilt meg en time massasje.
Jeg gleda meg ikke akkurat til dagens treningsøkt.
Corebar, med Utrettelige-Ulla, stod først på planen.
Jeg svetter intenst. Det var seriøst en dam under meg.
Når jeg tenker meg om; håper det var svette og ikke inkontinens.
Men jeg klarer meg sånn nogenlunde igjennom, stiv og støl som jeg er.
Siste låt, Final Countdown, en sang jeg hater, men har lært å elske.
Da vet jeg at jeg er ferdig, for nå.
Pakka sammen pikk pakk og dro hjem for et par timers avslapning.
Tilbake igjen til TRX på ettermiddagen.
Angrer, angrer, angrer.
I et tidligere liv, før jeg begynte storproduksjon av barn, og mistet halvparten av hjernecellene, lærte jeg at dess mer viten man tilegner seg, jo mer klar blir man over hvor lite man egentlig vet.
Sånn er det også med trening.
Jo mer man trener, dess mer klar blir man over hvor utrent man egentlig er.
Jeg blir mer og mer klar over hva jeg egentlig ikke kan.
For eksempel; jeg var ikke klar over at jeg ikke klarer froskehopp mens føttene mine henger i slynge, planke med hendene støttet oppå 2 kettlebelles, å hekte tærne mine opp i en slynge mens jeg ligger på magen, løfte bekken og rompe fra bakken mens jeg har en Kettlebelle på magen og en fot i lufta.
Jeg kunne fortsatt i det uendelige, men jeg tror alle skjønner tegninga.
Det er mye jeg ikke klarer, det går sakte opp for meg, og mer skal det nok bli.
Men hva klarer jeg?
Jeg klarer å gjøre så godt jeg kan.
Mer kan man ikke forlange?!
TRX.
Hva står det for?
Teit Rompe X-ercise.
Garantert.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar