mandag 31. mars 2014

Dag 71

Rister av meg gårsdagens drittdag, og fortsetter å svømme.
Styrketrening med Tålmodige-Torill.

Litt vondt i lår og knær etter lørdag. men ellers i fin form.
Litt ork, men jeg slutter å sutrer etterhvert.
Tror jeg.
Det vil si Tålmodige-Torill la på vektene hver gang jeg sutra, og etterhvert ble det så tungt at jeg ikke hadde krefter til å sutre, men måtte bruke alle kreftene på å løfte,
Bra strategi Intelligente-Inger.

Program for denne uka:

Mandag; PT
Tirsdag: Corebar
Onsdag: Spinning
Torsdag: Zumba
Fredag: PT
Lørdag; Spinning
Søndag: Latskap






DAG 70

Søndag

Våknet opp og kjente med en gang at jeg var drittlei.
Drittlei av trening. drittlei av å spise sunt, drittlei av at alle vet at jeg trener, drittlei av at alle vet at jeg skal spise sunt.
Dritt, dritt, dritt.

Jeg har lyst til å ligge på sofaen og spise hamburger, hele dagen.

Etter å ha grudd meg leenge til spinnmarathon er vel dette antiklimaks.
Gjennomført marathon skulle vel gi meg uante krefter og ny motivasjon.
Men NEI.
Egentlig motsatt.
Jeg er sliten og umotivert.

Den siste uka har vært litt merkelig.
Opptil flere ganger har ukjente folk, på treningsenteret, kommet bort til meg for å fortelle meg hvor flinke de syns jeg er, hvor store de selv pleide å være og hvor lett det var å gå ned i vekt da de bestemte seg for å gjøre det. Jeg har fått trimråd, kostholdsråd og nummer til venner av de ukjente, som også er flinke til å gå ned i vekt.
Gode, velmenende råd, fra snille, vennlige mennesker.
Men mest kleint.
Jeg føler at jeg har blitt kommunens offentlige tjukkas.
Det har jeg egentlig lagt opp til selv. Jeg vil jo at folk skal lese bloggen min, kommentere og holde meg i ånde.
Men disse jeg snakker om er folk som ikke vet jeg har blogg.
De bare syns jeg er en tjukkas.
Ei dame fortalte meg at jeg måtte slutte å spise godteri.

Jeg visste jo det fra før.

Man er ikke dum, selv om man er tjukk.

Tjukke folk vet masse om kosthold.
Tjukke folk vet masse om inntak og uttak.
Tjukke folk vet at de er tjukke.
Tjukke folk har ikke lyst til å være tjukke.
Tjukke folk vet masse om det å slanke seg.

Det er bare stor forskjell på teori og praksis.

Karl Marx hadde også tjenere.

Hvis jeg hadde hatt en tjener skulle han få lov til å diske opp med den saftigste hamburgeren som er mulig å lage.


I dag har jeg spist pizza.
Drittprosjekt.



lørdag 29. mars 2014

Dag 69

Mål 1 er i box.

I dag har jeg deltatt på Spinning Maraton.
SpinningTour2014. Jorda rundt.
3 timer på sykkel.
Og jeg klarte å gjennomføre.
Hederlig.

De første 2 timene gikk greit. Den siste var blytung. Sykla med fancye, rosa, nyinnkjøpte spinningsko.
Med håp om at det skulle hjelpe.
De ga meg gnagsår og krampe i leggen.
Heldigvis hadde jeg med ekstra sko, og fikk bytta til joggisser.

3 timer.

Den siste timen med øynene klistra til minuttviseren på veggklokka.
Den klokka gikk innmarri sakte. 
Men den gikk, og plutselig var det over, og jeg kunne sjangle meg ut i en ventende bil.
Hjem og så på jobb.
Etter 3 timer på sykkel.
Nå sofa, med tiltagende stølhet.
Jeg gruer for morgendagen.

Har alle fått med seg at det var i 3 timer jeg sykla??



Dag 67 og 68

Torsdag

TRX og Zumba.

TRX med Gærne - Galina. 
45 min med slynger, armer og bein, i skjønn forening, og litt uskjønn.
Jeg har fremdeles ingen kontakt med musklene som visstnok skal befinne seg i rumpeområdet. 
Helt dødt. 
Kan man være sikker på at alle har muskler i det aktuelle området?
I tvilstilfelle så mener jeg ganske bestemt at hos meg mangler de.
Jeg er født uten.
Det er ganske sikkert.

Etterpå Zumba med Sensuelle - Sara.
Og jeg sier det igjen; jeg hater det ikke.
Jeg strever med koordinasjon og rytme. Det er fremdeles kleint med Hula-rop, pupperisting og hoftevrikking.
Men det er levelig. 
Jeg overlever alt.

Fredag
Fri fra alt. 
Både fra jobb og trening.
Benyttet ettermiddagen til fotballspilling med mine håpefulle. 
Scoreren står er ikke helt mitt spill.
Jeg i duell med ytterst energiske mellomstemann.
Rått parti.
Jeg ble rundspilt, fra ende til annen.
Sjanseløs og talentløs.
Ingen ball, ingen mål til meg.
Men fornøyde barn.

Ellers latskap,

onsdag 26. mars 2014

Dag 65 og 66

Hei, hvor det går.
Jeg jobber og trener og spiser og sover og trener.
Det er det jeg gjør.

Og dagene går unna. Det suser.
Det er ikke alltid like lett å få oppdatert bloggen.
Når jeg er ferdig trena og ungene er lagt, legger jeg meg på sofaen. Jeg sovner stort sett alltid.
Jeg sover veldig mye.
De siste dagene har jeg lagt meg i 22-tida, etter ett par timers søvn på sofaen.
Jeg kan ikke huske sist jeg la meg så tidlig.
Fremover er det sånn dagene kommer til å bli. Hvis jeg skal nå målet mitt må jeg det. 
Målene.
For det er ikke bare ett mål.

Trening denne uka:

Tirsdag
Spinning og TRX 

Onsdag
Spinning

Resten av uka
Torsdag : TRX og zumba 
Fredag : PT
Lørdag: Spinning Marathon
Søndag: potensiell latskap


mandag 24. mars 2014

Dag 64

PT-time med Motiverte-Molly.
Vekter på armer og bein.
Knebøy så det knaker og svikter.
100 runder med Kettlebelle-sleng, ihvertfall 4.
Hjerteinfarktet fra lørdag har gått over.

Jobb etterpå.

Nå sofa, og så trøtt at jeg ikke klarer å holde øynene åpne.
God natt.






Dag 63

Søndag
1 time spinning.
En uke til Spinning Marathon.
3 timer på sykkel
Jeg har enda ikke syklet mer enn 45 min.

1 time er 15 min lenger.
15 laange minutter.
Men jeg klarer det, og.
Akkurat nå tror jeg at jeg klarer alt.



søndag 23. mars 2014

Dag 63

Lunsj for desperate trimmere.

Lapper 

100g kakemix (funksjonell mat)
1,2 dl melk
2 eggehviter (el 1 egg)
Kanel eller kardemomme

322 kalorier




Dag 62

Lørdag.
Sadistiske-Suzy ble plutselig Empatiske-Evelyn, og ga meg uventet nok treningsfri.
Jeg ble avmeldt spinning, og jeg som ikke har fri vilje, takket takknemmelig ja.

Treningsfri.
Latskapen lenge leve.
Har ikke gjort en dritt.

Trodde på et tidspunkt at treningsfrien ga meg hjerteinfarkt.
Vondt på venstre side av brystet.
Det er forsåvidt fremdeles vondt, men har overbevist meg selv om at det er muskulært, ettersom jeg ikke har tid til hjerteinfarkt.
Det er vondt når jeg puster og rører på skuldra. Regner med at det er en eller annen ukjent muskel som er aktivert, bortsett fra hjertemuskelen.
No worries.



Illustrasjon: Lidende kvinne med mulig pågående og langtkommende hjerteinfarkt.

lørdag 22. mars 2014

Dag 61

Fredag

Først jobb, så trening.
Ble minimalt med mat på jobb, så jeg må styrte i meg en banan og en slags proteindrikk når jeg kommer på trening.
Da blir det bra igjen.

PT-time med Tålmodige-Torill.
Armene blir tynt som spagettini. Skuldrene brenner. Låra skjelver. Men jeg slipper mølle - juhuu.
Styrketrening er ikke så verst, - så lenge man slipper knebøy og utfall.

Hjem til bursdagfeiring av minstemann.
Og, ja, et lite kakestykke ble fortært.



torsdag 20. mars 2014

Dag 60

Torsdag

TRX med Seige-Sunniva.
Shit Påmmfritt.
Jeg sliter, big time.
Det er ikke mange øvelsene jeg klarer, tilnærma slik de skal være.
Likevel, jeg puster, stønner og svetter.
Inni meg; de styggeste ordene jeg vet.
Ser på klokka 27 ganger. Første gang etter 5 min. 
Det er et dårlig tegn.
Enda større grunn til å ikke gi opp.
Dette skal jeg klare.
Ikke no vrikking, risting eller dansing. Man   henger i et tau. Det må jeg ha potensiale til å klare,- etterhvert?!


Etter TRX; rett på Zumba.
Klebber og kløner, svetter og puster.
Men det verste av alt, tross vrikking og pupperisting, - jeg hater det ikke. Jeg vil ikke gå så langt å si at jeg liker. 
Men jeg misliker ikke.
Hører du det, Sadistiske Suzy?
Jeg så ikke på klokka en eneste gang.

Nå sofa :)


Dag 59

Onsdag

Jobbdag og trenedag.
Spinning med Muskuløse-Mario.
Intervall.
4 minutter med tunga ut X 4.
Er fremdeles sinnsykt stiv i låra.
Krampe i leggen, og vondt under foten.
Dryppende svette.
Hallelujastemning da jeg kunne gå av sykkelen.
Når blir det bedre?

Dro hjem en snartur, samlet energi.
Pakka bagen og dro en tur i bassenget. Svømte noen lengder for gammelt vennskaps skyld. Slappa av.
Det var godt godt godt, for en vond, vond kropp.
Hjem til sofaen, og vips så sov jeg.




tirsdag 18. mars 2014

Dag 58

Å våkne i dag var som reprise på de første dagene etter jeg begynte galskapen.
Det var vondt - overalt.
Lår og armer består utelukkende av harde små klumper, - dvs hvis jeg klemmer hardt gjennom fettet.
Hvis jeg ikke hadde vært så støl, skulle jeg bestilt meg en time massasje. 

Jeg gleda meg ikke akkurat til dagens treningsøkt.
Corebar, med Utrettelige-Ulla, stod først på planen. 
Jeg svetter intenst. Det var seriøst en dam under meg.
Når jeg tenker meg om; håper det var svette og ikke inkontinens.
Men jeg klarer meg sånn nogenlunde igjennom, stiv og støl som jeg er.
Siste låt, Final Countdown, en sang jeg hater, men har lært å elske. 
Da vet jeg at jeg er ferdig, for nå.
Pakka sammen pikk pakk og dro hjem for et par timers avslapning.





Tilbake igjen til TRX på ettermiddagen.
Angrer, angrer, angrer.
I et tidligere liv, før jeg begynte storproduksjon av barn, og mistet halvparten av hjernecellene, lærte jeg at dess mer viten man tilegner seg, jo mer klar blir man over hvor lite man egentlig vet.
Sånn er det også med trening.
Jo mer man trener, dess mer klar blir man over hvor utrent man egentlig er. 
Jeg blir mer og mer klar over hva jeg egentlig ikke kan.
For eksempel; jeg var ikke klar over at jeg ikke klarer froskehopp mens føttene mine henger i slynge, planke med hendene støttet oppå 2 kettlebelles, å hekte tærne mine opp i en slynge mens jeg ligger på magen, løfte bekken og rompe fra bakken mens jeg har en Kettlebelle på magen og en fot i lufta. 
Jeg kunne fortsatt i det uendelige, men jeg tror alle skjønner tegninga.
Det er mye jeg ikke klarer, det går sakte opp for meg, og mer skal det nok bli.
Men hva klarer jeg?
Jeg klarer å gjøre så godt jeg kan.
Mer kan man ikke forlange?!

TRX.
Hva står det for?
Teit Rompe X-ercise.
Garantert.


mandag 17. mars 2014

Dag 57

Galskapen og torturen vil ingen ende ta.
Intetanende kom jeg på trening, PT-time.
Jeg så for meg litt vekt-trening. Lett banning mellom gode, trygge vektserier.

Sånn ble det ikke.

Torturistiske-Torill hadde andre planer. 
Hun hadde funnet frem TRX- tauene, det onde smilet og lærpisken.
I nattens mulm og mørke hadde hun tenkt ut en ondsinnet og mørk plan.
Ikke noe serier.
Ikke noe tidtaking.

Ren og skjær tortur.

100 knebøy
100 roing
100 push up
10 min stepmaster

Velbekomme og takk for meg.
Nå 12 timer og en kveldsvakt senere gjør det vondt. Veldig vondt.
Lårene har lagt inn protest.
Leggene benytter seg av vetoretten, og nekter videre samarbeid. Rompa er uten kontakt.
I morra er det Corebar og TRX.

søndag 16. mars 2014

Dag 56

I dag har jeg ikke gjort en dritt.
Ikke rørt en muskel.
Dagen ble startet med gode forsetter og hederlige hensikter.
Først var det intervall trening som stod på tapetet. Den ble droppet da det viste seg at de ikke leide ut pulsbelter på treningssenteret på søndager. 
Helt greit det. Da var det ihvertfall ikke min feil. Jeg kan jo ikke trene når jeg ikke vet hvordan hjertet mitt slår, eller hvorvidt det slår i hele tatt.
Det sier seg selv.
Planene ble endret, og det var å ta med ungene ut på ski som ble plan B.
 Det betyr ikke at jeg hadde tenkt å gå på ski. Jeg kan ikke gå på ski. Jeg skulle ta med ungene ut slik at de kunne gå på ski. Jeg skulle gå på føttene.
Det ble ikke noe av.
Det endte med at vi dro bort på besøk. Ungene hadde med akematter som de aka på, mens jeg så på dem i vinduet.
Lenge leve latskapen.
Ikke en muskel rørt.

Treningsprogrammet for neste uke er delvis satt opp.

Mandag - PT
Tirsdag - Corebar og TRX
Onsdag- Spinning
Torsdag - TRX og Zumba
Fredag - Intervall på mølle
Lørdag - Spinning
Søndag - Latskap

Hvis noen har tips til intervall-musikk; feel free......!
Tips mottas med takk.




lørdag 15. mars 2014

Dag 54 og 55

Dag 54
Etter gode resultater på måledag, torsdag, føler jeg at jeg har fått en ny giv. Det vil si jeg følte det. 
Etter å ha tilbragt en uke på do, virker det som lårmusklaturen har dovnet bort, noe som gjør seg utslag i sinnsvakelige støle lår. 
Jobb i går, så hjem for å spise et egg. Deretter hastig videre til en intervall-økt på mølle. Kjedelig? Ja! Slitsomt? Ja! 
Men med Eminem på øret går det egentlig greit. 
40 min senere, ferdig. Etterlater meg en dam av svette. Jeg ser for meg at det er osmosert fett, forlater bygget med sangen Fuck You på øret, og er rimelig fornøyd med egen innsats.


Avslutter dagen på Kafé Nyfiken. Blåskjell, kylling og 2 Pepsi Max. Litt utafor diettboxen. Men legg merke til at øl og dessert ikke ble konsumert. Det betyr ikke at jeg ikke hadde lyst på. Det betyr ikke at jeg ikke nesten sleika sjokoladekakefatet til sidemann, i et ubevoktet øyeblikk.
Men jeg gjorde det ikke.

Dag 55
Spinning med Morgenfriske-Matilde.
Klokka 9.
Veldig fristende var det, klokka 8, og trekke på seg fartstightsen, pakke bagen og dra avgårde.
Jeg angret en smule.
Men påmeldt er påmeldt.
Sykla til jeg så Mannen med Ljåen.
Så var jeg ferdig.
Helt ferdig.
Beste sykkeløkt så langt, hvis det regnes i antall nær døden opplevelser underveis.

I hodet mitt denne sangen;



torsdag 13. mars 2014

Dag 53

Noen har kanskje merket at det har vært en smule stille her på bloggen. 
Det er en riktig observasjon.
Da jeg klarte å pådra meg farang i slutten av forrige uke, noe som varte helt til nå, har jeg ikke helt hatt ånden over meg til å dele detaljer fra mine dager på do.
Jeg har stort sett holdt meg der.
Nå har jeg kommet ut.

Jeg kom ut akkurat tidsnok til oppsummeringsdag. 
Altså mål og vekt.

Så her, presenting, ståa i tall og siffer.
Nok en måned har gått. Dette har jeg fått til:
Vekt: -4,6 kg(-7,6kg totalt)
Cm: - 15 (-8 av dem rundt magen)
BMI: 47 (50 da jeg starta)

Jeg er bare så utrolig fornøyd, glad og høy på meg selv.
Jeg er flinkest :)

Deres høyhet ble fort punktert da styrketrening og Jordnære Jorid tok brodden av det oppblåste egoet.
Greit nok.
Jeg har mye å gå på.
Men jeg er i gang igjen.
Back on Track




lørdag 8. mars 2014

Dag 47 og 48

Fredag og Lørdag

Dårlig dag på jobb. Tiltagende kvalme og hodepine. 
Kom meg hjem og ble liggende. Feber og kvalme.
Trening: fail
Diett: fail (Max 300 kalorier)

Lørdag fortsatt syk, men har fått ned litt pizza og et glass solo.
Noe som tilsier en gedigen sprekk diettmessig. Men det var det eneste som fristet, og jeg synes såpass synd på meg selv at jeg lar meg lure.
Trening: fail
Diett: pizza og brus

Satser på å være back on track i løpet av helga.




Dag 46

Zumba med Vikarierende-Vicky.
Tragisk- tragisk-tragisk.
I tillegg til manglende rytme oppdager jeg at jeg også mangler grasiøsitet og ynde. Jeg står bak stolpen min. Prøver å gjemme meg bak den, og inni hodet mitt kverner en gammel slager;

Rumba med Gunn (De Derre):

1-2-3, til siden, frem og en fot ned.
Parketten knirker, noe tungt er på vei.
Og med tennene blottet som til et smil
nærmer det seg.
Og på 1-2-3...

...så har hun festet sitt grep,
hvis slikt kan kalles hun;
hun er på størrelse med en liten traktor og heter Gunn.
Hun er kretsmester i alt som er tungt og skal hives langt.
Han ser på henne og tenker:"Dette kan bli Interessant".


onsdag 5. mars 2014

Dag 45

I yr optimisme meldte jeg meg på en hel drøss gruppetimer, her om dagen.
Jeg føler innimellom at jeg er uovervinnelig. Men alltid noen dager i forveien.
Da jeg satt den aktuelle dagen og plukket gruppetimer var alt en god ide. Zumba, trx og spinning. Ingenting var umulig.
Helt fram til dagen kommer, og jeg må stå til rette for det jeg har gjort.
I dag var en sånn dag.

Jeg hadde veldig liten lyst til å dra på spinning i kveld. Da mener jeg veldig liten.
Til pers måtte jeg uansett.
45 min intervall spinning. 4x4 med pine.
Lårene var fulle av syre. Rompa ble mørbanka etter 3 minutt, og hjertet slo tungt, men fort.
45 min ren tortur.
Åååå, hvor jeg hater å sykle.

Ikke no tankekors at jeg skal sykle ritt om 3,5mnd. 





tirsdag 4. mars 2014

Dag 44

Dagen ble startet med effektiv Corebar. Den måtte være effektiv ettersom treningstightsen og den altfor trange treningstoppen sammen lagde en reaksjon som gjorde at toppen sklei opp og la seg i en krøll under puppene, ca 1 gang i minuttet.
Konsentrasjonen ble brutt gang på gang bare fordi jeg måtte dra ned den idiotiske toppen. Hver gang jeg skulle dra ned toppen mistet jeg corebaren. Hver gang jeg mistet corebaren kom jeg helt ut av fotarbeidet.
Til slutt ga jeg opp, og lot toppen ligge i en ball. Jeg mener jeg trener ikke for å ta meg ut. Verdighet er uansett en saga blott. Hvorfor ikke trene med toppen i en ball under puppene??

Timen med Corebar ble avløst av en innkjøpsrunde.
Og jeg endte opp med denne:


Ingen ytterligere kommentar på dette. Da sykkelhjelm er noe jeg må venne meg til. 
Dessverre var det ikke bare denne som ble kjøpt. Dette ble også med på kjøpet:


Skjønner ikke helt hvordan det skjedde. Men jeg husker hvordan det smakte.
Himmelsk.

Jeg er svak.
Svak for god mat.
Men hva skal man gjøre?

Fortsett å svømme.
Fortsett å svømme.

Dagen ble avsluttet med en dårlig samvittighetsøkt på mølle. Intervall etter oppskrift fra Nyskapende-Nelly.
Denne gangen med egenvalgt musikk.
Nirvana fungerte fantastisk bra som møllemusikk.
Svett, sliten og klar for sofa.
I morra er det spinning. Kanskje tar jeg med hjelmen.


mandag 3. mars 2014

Dag 43

Mandag, og ny date med Elskelige Ella, aka PT. På programmet stod den nye favoritten min Foam Roller. 
Det er slitsomt, og ikke minst vondt å skulle rulles. Først nå kan jeg forstå hvor trist konseptet gjærbakst er, og ikke minst hvor vondt det må være og være født som gjærklump.
Jeg rullet på nakken. Rullet på korsryggen, rullet på rompa, og rullet på leggene. Dvs det var det jeg fikk beskjed om. Hva jeg egentlige gjorde er mer diffust. Fikk jeg rompa opp fra underlaget? Fikk jeg bekkenet opp? Rullet jeg egentlig?
Det vet egentlig bare Hemmelighetsfulle Helga, aka PT.

Husker dere helt på starten av galskapen,  en av de første dagene tror jeg, jeg skulle legge meg helt ned på ei matte, og reise meg opp igjen, 10 ganger, så fort som mulig? 
Jeg brukte 2 min 38 sek. Det kjentes ut som en evighet, og jeg sa ganske mange stygge ord inni meg.
I dag prøvde jeg igjen.

1 min og 17 sek brukte jeg i dag. Det kjentes ut som ca 1 min og 30 sek, og jeg hadde ingen stygge ord i hodet.
Er ikke det utrolig bra?

Lykken var kortvarig.

Opp igjen i styrkesal med vekter og seigpining i form av kombinasjon utfall, Kettlebelle og trapper. 
De stygge ordene var tilbake.
Men jeg slapp mølle, og da var det verdt det.
I morra Corebar med Queen of Bars, aka PT.
Nå sofa.






Selvtilfreds og fornøyd med egen innsats.

søndag 2. mars 2014

Dag 41 og 42

Kjære Pliktoppfyllende Petra, aka PT.
Hvis du leser dette.
Unnskyld.
Oppriktig, oppriktig unnskyld, av hele mitt hjerte.
Jeg vet jeg sa at jeg skulle trene.
Ja, både lørdag og søndag.
Jeg skulle fikse sykkel og kjøpe sykkelhjelm med fartsstriper, slik at den matchet trimbuksa.

Jeg har ikke gjort en dritt.
Jeg har vært på jobb, men ellers har jeg gjort fint lite, nada, not a damn shit.

Unnskyld.

Jeg har unnskyldninger.
Masse.
Vondt i knærne, vondt i skuldra, vondt i nakken, vondt i hånda og pittelitt vondt i viljen.

Jeg innrømmer det gjerne; jeg er lat.
Spesielt helgelat.
Det er en livsstil, uvane og vane.

Jeg skal skjerpe meg.
Rom ble ikke bygd på en dag.
Eller for å si det på en annen måte. Hvis man først hadde rasert Rom, også måtte bygd det opp, så ville oppbygginga ta lengre tid enn raseringa. Ja, om ikke det var en voldsomt effektiv entreprenør som fikk anbudet. 

Poenget mitt; jeg er lat.
Vær så snill og ikke straff meg i morra!


Se så oppriktig angrende jeg er. 
Sliten og utsultet.
Angst i blikket.
Ville du ikke gitt denne kvinnen treningsfri om du hadde møtt henne??