Jobb, foreldremøte og trening.
Omtenksomme Oline, aka PT og Resepsjonist, var redd jeg skulle kjede meg, og ville derfor at jeg også skulle trene onsdag.
Hun hadde tilrettelagt, lånte ut musikk og sørget for at jeg skulle få trene på yndlingsapparatet mitt, tredemøllen.
Intervall på tredemølle.
10 min oppvarming, 4 min jobbing, 3 min pause X 4
Med lånt musikk.
Alt gikk fint helt til siste 4 min, dødsstøtet med Status Quo. Der er ikke lett å mobilisere de siste kreftene, med Quo på øret.
Jeg er jo en slags finkpunkrockejente, og trives best med fiffige gitarriff, besnærende bass og hissige trommer.
Man kan si finalen ble en nedtur.
Ellers finfint.
Torsdag
Zumba.
Like urytmisk, like klønete, like ubalansert.
Men ikke lenger nær døden.
Jeg pupperister og rompevrikker. Fremdeles ukomfortabel. Men jeg gjør det, bak stolpen min.
Dypt konsentrert.
I et brøkdel av et sekund skimtet jeg meg selv i speilet. Tunga var ikke lenger i munnviken, den var helt ute.
Fredag
PT- time med Sadistiske-Suzy.
Startet med rulling på en foam-roller.
Jeg mistenker at Sadistiske-Suzy har mekket denne selv. Et rundt gummirør med spisse pigger, som jeg må ligge/sitte på, mens jeg ruller.
Vondt, vondt, vondt.
Tungt, tungt, tungt.
Torturredskap nummer en. Tydeligvis hjemmesnekret, med mål om å torture.
Fortsetter med styrke. Vekter opp og nede, hit og dit. Jeg blir sliten og svimmel, men finner alltid en plass for hvile. Jeg er god på å hvile meg. Da jeg fødde mitt tredje barn bemerket jordmora det, at jeg var god på å hvile meg.
Det er jo det jeg kan best.
Det er jo sannsynligvis en av grunnene til st jeg har blitt en tjukkas.
Etterpå sofa.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar